Kort sagt, 5. april
Ringerike fengsel. Oslo-modellen. Nato. Her er dagens kortinnlegg!
Fengsel, ikke søndagsskole
I Aftenposten 23. mars leser man at det ved Ringerike fengsel, er uroligheter og at det har skjedd alvorlige brudd på sikkerheten. Innsatte skal ha laget seg nøkler og smuglet inn komplette stiger, blitt luftet uten tilsyn og sittet sammen uten tilsyn.
Som tillitsvalgt ved fengselet kan jeg ikke la være å kommentere dette.
Vi jobber i et fengsel, ikke på en søndagsskole. Fra tid til annen har vi kriminelle menn her, som også begår kriminalitet mens de er i fengsel. Slik vil det alltid være, om vi da ikke setter hver mann på en helt naken celle, uten mulighet til kontakt med noe eller noen.
Mye kan skyldes ledere, men et kriminelt sinnelag vil ikke forsvinne om man bytter én ledelse ut med en annen.
Jeg er stolt over mine kolleger. Under stadig høyere arbeidspress og stadig flere pålegg fra departementet avdekkes ting, og planer forhindres. Vi er alle opptatt av sikkerhet, vi gjør alle vårt beste for å komme trygt hjem etter endt arbeidsdag.
Linda Oppedal Elkjær, leder, Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) Ringerike
EU-modellen mot Oslo-modellen
Arbeiderpartiets Raymond Johansen (Ap) vil ha ny debatt om norsk EU-medlemskap, vel vitende om at en EU-søknad ville sende Støre-regjeringen ut av kontorene.
Johansen vil styrke EUs «sosiale dimensjon» og gjøre norske bestemmelser for et seriøst arbeidsliv til en «europamodell». Eksporten undergraves allerede av EØS-tilsynet ESA, som mener Oslo-modellen er brudd på EUs regler om offentlig innkjøp og fri konkurranse.
Regjeringen Støre støter mot ESA ved realisering av egne løfter om reversering av taxireformen og helhetlig styring av jernbanen uten tvang om konkurranseutsetting.
Dansk og svensk fagbevegelse er i harnisk mot minstelønnsdirektivet, da dette griper inn i den nordiske modellen. Når lov erstatter tariffavtaler, har skandinavisk fagbevegelse tapt.
Fri etablering og konkurranse har forrang i EU. Endring krever enstemmighet. EU-kommisjonen bestemmer, og reguleringer må vike hvis de er i strid med traktatene.
EØS-avtalen er ille nok. EU-medlemskap er verre. Innenfor EØS kan vi si nei til nye direktiver og forhandle frem nasjonale unntak.
Roy Pedersen, leder, Nei til EU
Hva Gorbatsjov egentlig sa
Det er grunnleggende praksis i vitenskap å lage en hypotese for så å utprøve den. Hvis den ikke stemmer, forkastes hypotesen. Det er også grunnleggende å bruke førstehåndskilder for sine funn.
Begge deler har professor emeritus Ola Tunander glemt i sitt tilsvar til min kronikk om den store myten som Russlands president Vladimir Putin bruker i sin krigføring mot Ukraina: at Mikhail Gorbatsjov fikk et løfte om at Nato ikke skulle utvides østover.
Dette er beviselig feil. Ved flere anledninger har Gorbatsjov selv sagt det.
Her fra avisen Postimees (18. august 2001): «Nei, under forhandlingen om tysk gjenforening diskuterte vi aldri det spørsmålet. Tross alt eksisterte Sovjetunionen på det tidspunktet, og utenrikspolitikken ble utelukkende gjennomført av USSR. At noen av republikkene skulle ha sin egen utenrikspolitikk og at de en gang kunne vurdere å slutte seg til Nato – ingen kunne ha forestilt seg det.»
Enda tydeligere var han i 2014 i et intervju med TV- stasjonen ZDF. Han fikk spørsmål om vestlige ledere hadde forsikret ham om at Nato ikke skulle utvides utenfor DDR (Øst-Tyskland) i et gjenforent Tyskland: «Ja dette er bare en myte.»
Tunander viser til dokumenter offentliggjort av National Archive i Washington. De viser et mangfold av meninger om Tyskland og gjenforeningsprosessen. Men ikke noe sted finnes det et løfte om ikke-utvidelse av Nato, heller ikke er dette nedfelt i en avtale.
Myten er og forblir en myte. Gorbatsjov fikk Nobels fredspris i 1990 for å ha bidratt til å få slutt på den kalde krigen. Han fortjener all ære og hvert øre av prisen. Det sto tross alt 380.000 sovjetiske soldater i DDR i 1990.
Det er forstemmende at en professor ved et fredsforskningsinstitutt bruker sin tid til å fremme en myte som brukes av krigsherren Vladimir Putin til å drepe og ødelegge i et naboland.
Kjell Dragnes, tidligere Moskva-korrespondent og utenriksredaktør i Aftenposten
