Vi har et felles ansvar for bærekraftig byutvikling
Arkitektene og staten har samme mål: Et bærekraftig samfunn, gode bomiljøer og en byggebransje for fremtiden.
I en kronikk i Aftenposten 10. august skriver fagsjef Camilla Moneta i Norske arkitekters landsforbund at arkitektene tar ansvar for bærekraftig byutvikling. Samtidig mener hun at staten ikke stiller strenge nok bærekraftskrav.
Moneta tar opp et viktig poeng, og FNs ferske klimarapport viser oss alvoret.
Vi må raskt over til et mer klimavennlig og bærekraftig samfunn, og vi må sikre mer bærekraft i byggenæringen. Regjeringen har tatt mange steg allerede. Vi har nylig foreslått klimabaserte energikrav for bygg, som skal bidra til å redusere klimaavtrykket fra bygg og bedre ressursutnyttelsen i byggsektoren. Vi foreslår krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg.
Bærekraftige løsninger
Moneta mener staten ikke har konkrete nok bærekraftskrav når vi deler ut priser til bransjen. Men Statens pris for byggkvalitet har bærekraft som overordnet tema. Det er altså selve grunnlaget. Vi ønsker ikke at prisen skal gi et ferdig svar på hva som gjør et bygg bærekraftig, men vil heller gi næringen fleksibilitet til selv å kunne vise frem innovative løsninger som kjennetegner morgendagens bærekraftige bygg.
Staten sitter ikke på alle løsninger. Vi vil at næringen selv tar del i den grønne omleggingen gjennom å komme med nye gode ideer og vise frem potensialet.
Samtidig jobber vi for at flere kan ta i bruk de bærekraftige løsningene som allerede finnes. Vi foreslår at nye bygg skal legge til rette for at byggevarene kan gjenbrukes, hvis bygget skal rives en gang i fremtiden. I mai lanserte Direktoratet for byggkvalitet en veileder for ombruk, som gir informasjon om kravene ved omsetning og bruk av brukte byggevarer.
Tydelige forventninger
Statsbygg har et tydelig mandat om å etterspørre bærekraftige løsninger, og vi har en forventning om at resten av offentlig sektor gjør det samme. Husbanken tildeler i tillegg lån til boligprosjekter som har ekstra gode miljøkvaliteter. Når noen går i front, blir det enklere for hele næringen å utvikle seg. Da kan også staten stille tydeligere forventninger uten at kostnadene for næringen blir for høye.
Moneta mener også at Attraktiv by-prisen mangler konkrete miljømål. Men denne prisen heter også «Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling», så bærekraft er altså selve fundamentet for prisen.
Verdens felles bærekraftsmål handler ikke bare om miljø og klima. De skal også sikre oss trygghet, god helse og utdanning, likestilling og like muligheter. I år er det lagt spesielt vekt på bærekraftsmål 17: samarbeid for å nå målene. Prisen skal altså fremheve og belønne de bærekraftige løsningene og ikke minst veien dit.
Samme mål
I kronikken viser Moneta også til debatten som har gått om estetikk, arkitektur og bokvalitet. Før sommeren opprett jeg et innspillsforum om dette. Det skal gi råd om hvordan staten kan bidra til enda bedre bokvalitet og nabolag når steder utvikles. Her får vi snart de første innspillene.
Bærekraftsmålene skal ligge til grunn når kommuner og fylkeskommuner planlegger hvordan de skal bruke sine arealer. Målene er globale og nasjonale, mange av løsningene er lokale. I arbeidet for et mer et bærekraftig samfunn må alle dra lasset sammen.
Jeg er glad for at arkitektene og vi i staten har samme mål: Et bærekraftig samfunn, gode bomiljøer og en byggebransje for fremtiden.
