Debatt

Kort sagt, torsdag 3. februar

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Barnevernet. Wikipedia. Klima. Koronarestriksjoner. Trossamfunn. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Barnevernsbarn har rett til å mene

Er barnets medvirkning i barnevernstjenesten en rettighet eller en plikt? Johanne Hugo og Margunn Ødemark fra Østensjø barnevernstjeneste tar opp dette viktige temaet.

Barnevernsbarn har rett til å mene noe om sin situasjon! De er ofte i årevis blitt utsatt for voksnes svik og svikt. På en ene siden har vi barn og unge som drar capsen ned over øynene og nekter å snakke. Andre svarer det de tror de voksne vil høre. De er preget av ulike mestringsstrategier.

Også i rettsvesenet brukes setningen «Du har rett til ikke å si noe». Det må gjelde også barnevernsbarn. De har rett til også å la være å medvirke – men de skal høres, også når de vil være tause. Uten at det skal bli en dårlig praksis.

En 12-åring som har fortalt om vold i hjemmet, selv blitt akuttplassert over natten, far dømt til fengsel og mistet jobben, har opplevd at det han sier, får store konsekvenser – og det kan oppleves farlig å si noe! Det er da vår utfordring å finne personer de kan få tillit til, slik at de kan få tro på at de kan delta i eget livs avgjørelser.

Randi Talseth, tilsynsfører og foreldreveileder i barnevernstjenesten, tidligere generalsekretær i Voksne for Barn


Wikipedia kan bli bedre, men da må du bidra

David Tørre Asprusten ber om mer penger til Store Norske Leksikon (SNL), og det støttes. I 2021 hadde SNL 15 prosent av sidevisninger til nettleksika i Norge, Wikipedia 85 prosent. Får SNL mer, hva bør Wikipedia få?

Intet, vi trenger ikke pengene! Det Wikipedia trenger, er bidragsytere. De fleste er eksperter på noe, eller har en tilknytning til et sted. Der kan du starte, med å forbedre en artikkel ved å vise til gode kilder.

Wikipedias nytte er bevist blant annet ved skoleelevers flittige bruk. SNLs bruk vises ved artikkelen om østfronten under andre verdenskrig. Illustrasjonene er alle hentet fra Wikipedias mediatjener. Millioner av krysslenker til artikler på andre språk bidrar til å løfte norsk som fagspråk, en funksjon Wikipedia er alene om.

SNLs artikkel om global oppvarming er kort og konsis. Wikipedia har gjennom bidragsyternes fellesskap laget en utførlig artikkel om samme emne og som viser til gode kilder.

Wikipedia kan bli enda bedre, men da må du bidra! I frivillighetens år er det å bidra til Wikipedia noe av det mer givende du kan gjøre i din fritid.

Frivillige bidragsytere til Wikipedia:

Ulf Larsen, overstyrmann

Kjersti Lie, siv. arkitekt og universitetsbibliotekar

Lars Roede, siv. arkitekt og byhistoriker

Trygve Nodeland, jurist

Harald Groven, IT-utvikler


En klimatvilers bekjennelser

Thomas Cottis, Helge Drange og Svein Tveitdal påstår i Aftenposten 18. januar at jeg mener de ikke forstår at mennesker tilpasser seg klimaet. Det stemmer ikke.

I innlegget mitt sier jeg at de tre overdriver problemene med klimaendringer. Et eksempel er påstanden om at det blir svært vanskelig å leve i tropene, hvor grunnlaget deres er en rapport fra Miljødirektoratet. I sin rapport viser Miljødirektoratet til en tabell fra FNs klimapanel.

Tabellen fra klimapanelet har to kolonner for konsekvensene av klimaendringer: én kolonne hvor de forutsetter at folk tilpasser seg, og én hvor de forutsetter at folk ikke gjør det. Miljødirektoratet har bare gjengitt den sistnevnte.

Selvsagt tilpasser folk seg. Jo rikere vi er, jo lettere er det å kjøpe myggnett, grave bedre grøfter eller bygge mer solide hus. Både Cottis, Drange og Tveitdal og Miljødirektoratet vet dette, men her så de bort fra det.

Cottis, Drange og Tveitdal kaller meg en «en spreder av klimatvil». Det har de helt rett i. Det er for øvrig også FNs klimapanel. De lange rapportene deres er fulle av tvil og usikkerhet. Kanskje panelet mener dette er mer vitenskapelig enn dogmatisme og fordømmelser?

Øystein Sjølie, samfunnsøkonom


Hva med dem med underliggende sykdommer?

Én av gruppene som har måttet være spesielt forsiktig etter at koronapandemien brøt løs, er de med underliggende sykdommer og som bruker immundempende medisiner og ikke har fått utviklet antistoffer. Smittetiltakene har hjulpet gruppen og andre sårbare slik at de har kunnet reise kollektivt, gå i butikker osv. Tiltakene har hindret at de må isolere seg helt.

Myndighetenes strategi i dag er ikke å slå smitten ned, men å få en kontrollert opphevelse av smittetiltakene. Med det menes at sykehusenes skal ha kapasitet til å ta godt vare på dem som blir alvorlig syke av covid-19, samt alle andre som trenger å bli lagt inn på sykehus.

Jeg har til gode å høre myndighetene si at kontrollert gjenåpning betyr at de med underliggende sykdommer/andre sårbare fortsatt skal beskyttes og sikres adgang til et rimelig godt sosialt liv.

For hva vil skje når myndighetene åpner opp igjen? Så lenge smitten er til stede, vil disse menneskene bli tvunget til å isolere seg. Derfor er det viktig at myndighetenes politikk fremover fortsatt gir disse beskyttelse og et sosialt rom ved at:

  • Kravet om munnbind ikke faller helt bort, eventuelt at de sårbare får rett til drosje når ingen lenger bruker munnbind på bane og buss.
  • Smittefrie butikker bevares, for eksempel ved at restriksjoner beholdes for noen perioder av dagen/uken.
  • Kinoer, teater og andre kulturtilbud bruker koronapass for noen forestillinger.

Per Halvor Vale, Husøysund


Statlig organ for religiøs sensur?

Staten vil bestemme hvilke trossamfunn som er verdige. Ringer det noen bjeller?

Statsforvalterens nye praksis er dømt til å mislykkes fordi beslutningene blir vilkårlige og utenomrettslige og et brudd på menneskerettighetene. Statsforvalteren har ingen slik kompetanse og skal heller ikke ha det. Tenker man å lage et statlig organ for religiøs sensur? Det er urovekkende at statskanalen NRK henger ut religiøse minoriteter, og at statsforvalteren følger opp med å nekte dem penger de har rett til.

Den såkalte statsstøtten til trossamfunn er ikke en statsstøtte, men en refusjon for kirkeskatt tatt over skatteseddelen. Det er urimelig at medlemmer i andre trossamfunn, enten det er Jehovas vitner eller Human-Etisk Forbund, skal betale kirkeskatt til Den norske kirke. Det er derfor laget en ordning der denne spesielle skatteinntekten tilbakeføres til det trossamfunnet som skattebetaleren tilhører.

Dersom man mener at Jehovas vitner har gjort noe klanderverdig eller ulovlig, så finnes det et allerede rettssystem som skal håndtere slikt. De som er forulempet, kan gå til sivile søksmål. Dersom man mener det er gjort lovbrudd, så kan dette prøves for retten på vanlig måte.

Børge E. Bentsen, Kristent Fellesskap Vesterålen


Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Barnevernet
  3. Klima
  4. Store Norske
  5. Wikipedia
  6. Jehovas vitner
  7. koronapandemien