Debatt

Kort sagt, fredag 19. november

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Journalistikk og etikk. ME-debatt. Naturfag. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tar journalister blodprøver?

Det er liten tvil om at spiseforstyrrelser er en skyggeside ved toppidrett som ikke har noen enkel løsning. Men det er usikkert hvordan journalistene som skriver om dette, kommer frem til sine funn.

Som del av Dagbladets prosjekt «En syk ski-nasjon» har avisen sendt ut en spørreundersøkelse på SMS til unge langrennsløpere. Etter at man har klikket seg gjennom 90 spørsmål, får man opp denne meldingen:

«Vi ønsker også å måle hormonbalansen hos noen av dere som har svart. For å gjøre det må vi ta en blodprøve av deg. Resultatene er helt konfidensielle, men vi kontakter deg for å kalle deg inn til blodprøven. Du vil få tilgang til dine egne resultater. Det er frivillig om du vil snakke med oss om resultatene eller ikke. Hilsen Dagbladet.»

Kan journalister ta blodprøver? I motsetning til forskere og helsepersonell er journalister unntatt fra en rekke av personopplysningslovens krav.

Personvernet skal balanseres mot ytrings- og informasjonsfriheten. Dette er et paradoks når journalister går frem på måter som ligner forskning, når helseopplysninger produseres, og når det er uklart om de konsulterer forskere.

Et betimelig spørsmål er om helsepersonell kan være tekniske leverandører av blodprøvesvar til journalister uten at de bryter medisinsk-etiske normer. Og kan forskningsinstitusjoner samarbeide med journalister uten å gå på akkord med forskningsetiske prinsipper?

Metodiske fremgangsmåter handler alltid om etiske valg, både når det gjelder å informere tilstrekkelig om prosjektet til «undersøkelsesobjektene», og om muligheten til å trekke gyldige slutninger.

Prosjektet «En syk ski-nasjon» konkluderer med at en høy andel av unge langrennsløpere har «forstyrret spiseadferd». Har journalistene benyttet diagnosekriterier i utarbeidelse av denne undersøkelsen? Det er ikke gitt at undersøkelsesobjektene i dette tilfellet – unge idrettsutøvere – tenker over på hvilket grunnlag man kan trekke disse slutningene, og hvordan det kan ha seg at journalister vil ta blodprøver.

Anne Leseth, professor, Senter for Profesjonsstudier, Oslo Met, PhD idrettsvitenskap og sosialantropolog


Retningslinjer skal bygge på kunnskap

I et innlegg 12. november er Live Landmark kritisk til at britiske Nice endrer retningslinjene for ME-pasienter. For mange kommer ikke endringene en dag for tidlig, men det faller Landmark tungt for brystet. I en årrekke har hun vært helt sentral i promotering og salg av den omstridte, merkevarebeskyttede metoden, Lightning process (LP). I retningslinjenes punkt 1.12.27 blir det spesifikt og ettertrykkelig slått fast at metoden ikke skal tilbys ME-pasienter. Hvorfor?

Landmark er rask med å nevne enkelte positive anekdoter, alle de negative dysses ned. Sistnevnte er dokumentert, blant andre av Nafkam.

Den store paraplyen rommer ulike pasienter med ulike behov. Behovet for å «rydde» er stort for å minimere vilkårlighet og skade. At pasienter nærmest dikterer myndighetene, faller på sin egen urimelighet, men i arbeidet skal pasienter lyttes til, hverken mer eller mindre.

Petter A. Kjørstad, jurist og pasient


Bruk naturen som læringsarena

I Aftenposten skriver to realfagslærere fra Lillehammer vgs. at de er bekymret for at elevene ikke lærer nok om naturen i naturfag. De vil at elevene skal bruke mer tid ute. Vi i Utdanningsdirektoratet er enige i at elevene lærer mye om naturen ved å oppleve den. Høsten 2020 fikk skolen nye læreplaner, og en av endringene i naturfag er nettopp at elevene skal være mer ute i naturen og lære gjennom lek og utforskning.

I praksis betyr dette at elevene skal utforske naturområder i nærmiljøet, bruke sansene sine og bli kjent med organismene som lever der. Elevene skal også høste fra naturen og bruke naturen som ressurs. Og de skal lære om hvordan vi kan forvalte naturen på en bærekraftig måte.

Intensjonen med de nye læreplanene er at det elevene lærer, er relevant for deres videre liv slik at de kan være aktive deltagere i samfunnet. Læreplanen i naturfag skal bidra til at barn og unge skal få være undrende og nysgjerrige på naturen vår. Og den skal gi dem et godt faglig grunnlag når de begynner på videregående skole. Det er mange engasjerte lærere som bruker naturen som læringsarena og bidrar til at elevene får gode naturopplevelser og solid naturfaglig kompetanse.

Randi Sørli Røine, seniorrådgiver og Hedda Huse, avdelingsdirektør, Utdanningsdirektoratet

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Journalistikk