Debatt

Kort sagt, lørdag 1. januar

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Barn og unges psykiske helse. Julens klimaversting. Dette er årets første kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kristin Clemets jul

Jeg satte julekaffen i halsen da jeg leste Kristin Clemets søndagskommentar «Hjem til jul». Clemet har selvsagt rett i at hjemmet for de aller fleste barn ikke er et farlig sted. Men hun bommer på mål i kritikken av søkelyset på sårbare barn og unge under koronapandemien.

Jeg tror leserne ville ha reagert dersom Aftenposten på lederplass hadde påstått at det ikke er krig i verden fordi vi har det så godt i Norge. Likeledes reagerer jeg på Clemets kommentar. Selv om familier flest har håndtert pandemien godt, finnes det familier der ikke alt er på stell. Det må være mulig å ha to tanker i hodet på én gang.

Dersom Clemet betviler påstanden om at mange barn og unge har hatt det tøft hjemme under pandemien, er hun velkommen til å reise på bedriftsbesøk til psykisk helsevern for barn og unge (Bup). Flere steder har det vært en økning i antall henvisninger på anslagsvis 30 prosent i løpet av koronapandemien.

Clemet kunne ha brukt den faste spalteplassen sin på å hylle familiefreden i romjulen. Hun kunne ha oppfordret oss til å være gode mot hverandre. Hun kunne ha referert til utviklingspsykologisk forskning som i årevis har dokumentert at familien spiller avgjørende rolle i barns utvikling. Venner, andre barns foreldre, skole og barnehage kan kompensere for mangler i familien, men erstatter ikke familien.

I stedet politiserer hun helsehjelpen og benytter anledningen til å slå billig politisk mynt ved å fremstille venstresiden som motstander av familien og høyresiden som familiens forkjemper. Det gir overhodet ingen mening. Ingen seriøse fagfolk, hverken på høyre- eller venstresiden, hevder at familien ikke er viktig.

Jeg sier som Uncle Scrooge: «Bah humbug!»

Rune Flaaten Bjørk, psykologspesialist og universitetslektor, Universitetet i Oslo, medlem, Bærum SV


Uønskede gaver er klimaversting i julen

Aftenposten hadde julaften en artikkel om klimafotavtrykket av julen. En ekspert fra kildesortering- og gjenvinningsstiftelsen Loop ble intervjuet, men helheten ble tåkelagt av overfokusering på julepapir og ekspertens snevre fagfelt.

Bredere, mer forskningsbasert kunnskap ville ha vært mer nyttig. I en stor, intervjubasert studie utført av IPSO Science og King’s college i London om hva folk tror reduserer klimafotavtrykket, deltok 31.000 mennesker i 20 vestlige land. Resirkulering kom øverst. Men forskning viser at resirkulering av papir, juletrær og lignende ligger på syvendeplass av effektive tiltak.

Ny forskning fra Exeter University viser at innpakningspapir og matavfall betyr så lite at det havner utenfor listen over hva som virker, i motsetning til fornybar energi, å spise mindre kjøtt og overgang til el-transport.

Hvis vi setter energigjerrige led-julelys sitt klimafotavtrykk som basis, ser helheten slik ut i kg CO2 pr. husholdning:

  • Julelys: 1,5 kg
  • Matavfall: 2,4 kg
  • Juletreet: 5,0 kg
  • Ekstra julereise: 38,0
  • Uønskede gaver: 171,0

Det er altså uønskede gaver som er klimaverstingen fordi de er produsert, fraktet, kastet, brent eller resirkulert.

Harald N. Røstvik, professor, Institutt for Sikkerhet, Økonomi og Planlegging, Universitetet i Stavanger

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Psykisk helsevern
  3. Jul
  4. Klimaforskning