Åpne tjenester for barn og unge gjør livet bedre – for alle barn
Vi voksne må tåle flere tiltak for at barna skal skjermes fra de strengeste tiltakene.
Har vold og overgrep økt under pandemien? spør Kristin Clemet i en kommentar om hvorvidt tiltakene rettet mot barn og unge under koronaen er riktige.
Vi vet at for mange er utsatt for vold og overgrep, og det er også flere grunner til å holde tilbudene åpne. Det har vært debattert hvorvidt det er riktig å holde skolene åpne når mye annet må stenge ned. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har vært klare på at vi voksne må tåle flere tiltak for at barna skal skjermes fra de strengeste tiltakene.
Clemet påpeker at skolens hovedformål er læring. Det er selvfølgelig helt riktig. Men pandemien har vist tydelig frem at skolen spiller en større rolle enn som så. At barn samles på skolen i fem til åtte timer hver dag, er viktig i deres sosiale utvikling og kan være en stabiliserende faktor for mange familier.
Strukturen falt sammen
Fordi skolen er obligatorisk og stabil, er svært mange av de øvrige kommunale tjenestene rettet mot barn knyttet opp mot skolehverdagen. Tjenester innen fysisk og psykisk helse, barnevern, Nav og frivilligheten har kontakt med barn og ungdom. Disse er fasilitert av skolen.
Da skolene stengte i mars 2020, så vi hvordan strukturen i hverdagen til de barna som har tilbud fra flere tjenester, falt sammen. Dette handler om mange barn – ikke bare barn som kan være utsatt for vold.
Brukerorganisasjoner har rapportert at mange barn har hatt reelt funksjonstap som følge av at de vanlige rutinene og tjenestene er uteblitt.
Forskning fra mange land har vist at barn som strever i hverdagen, blir hardest rammet under pandemien. Barn og ungdom som vanligvis klarer seg bra, mister de vanlige strukturene. De får problemer med å motivere seg, og de blir nedtrykt.
Mange har det vanskeligere
Foreldre er de viktigste voksne for barna. De aller fleste barn og foreldre i Norge har trygge hjem. Men sårbarhet og risiko endrer seg i en pandemi med permitteringer, hjemmekontor og uvante nye rutiner. Problemer som tidligere var håndterbare, kan bli vanskelige.
Det kan handle om uenighet etter samlivsbrudd, misbruk av rusmidler, helseproblemer eller egen voldshistorie.
Når hjemmet må overta oppgavene til skolen eller barnehagen, blir det for mye å bære for en del familier.
Kunnskap fra forskning, hjelpelinjer og brukerorganisasjoner viser at mange har fått det enda vanskeligere nå
Omfangsstudiene til NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) har vist at omfanget av opplevd vold omtrent er som før pandemien. Omtrent 1 av 20 oppgir å ha opplevd det vi kaller grov vold hjemme. Tallene viser også en bekymringsfull økning i andelen som oppgir å ha opplevd seksuelle overgrep.
Gjennom lovverk har vi i stor grad klart å utrydde voksnes bruk av vold mot barn i skolen og på fritidsarenaer. Men hjemmet er fortsatt den arenaen hvor det er vanskeligst å få bukt med voksnes bruk av vold mot barn.
Kunnskap fra forskning, hjelpelinjer og brukerorganisasjoner viser at mange har fått det enda vanskeligere nå. Derfor er det grunn til å ha særlig oppmerksomhet rundt disse sårbare barna og ungdommene. De må skjermes fra de strengeste smitteverntiltakene.
