Kort sagt, tirsdag 12. juli

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Surrogati. Sentralisering. Lærertetthet. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Surrogati og staten

– Å argumentere mot surrogati ved å tillegge [foreldrene] tvilsomme intensjoner er ødeleggende for debatten, skriver Maryam I. Tahir i sitt svar til meg (05.07). Tahir misforstår hvis hun tror jeg diskuterer foreldrenes intensjoner. Det er ikke foreldrenes intensjon som bør debatteres, men hvilke tjenester staten skal tilby.

Fordi staten allerede gir ufrivillig barnløse hjelp til å få barn, gjentar Tahir: «Hvorfor får ikke enslige menn, homofile par, transpersoner, ikke-binære og kvinner som ikke kan bære frem barn, samme mulighet?»

Når likestilling og klasse er eneste perspektiver, blir konklusjonen: Alle må få. Mitt anliggende er å problematisere synet på barn som et sosialdemokratisk prosjekt.

Det var dette synet som vant frem i utvidelsen av bioteknologiloven i 2020, hvor enslige kvinner fikk rett til inseminasjon. Når Tahir vil utvide dette videre til enslige menns rett til surrogati, er det en logisk videreføring.

Men når reproduksjon blir en politisk vedtatt rettighet – et velferdsgode – da endres statens oppgave fra å beskytte livet slik det leves blant samfunnets enkeltmennesker, til å definere virkeligheten. Spørsmålet om politikkens grenser er dessverre fraværende i debatten, ikke minst i Aftenpostens spalter.

Eivor A. Oftestad

Professor og forfatter av «Vi lager barn. Reproduksjon gjennom 500 år»


Å ta knekken på sentralisering

Aftenposten skriver på lederplass 8. juli at hverken Senterpartiet eller koronaen har tatt knekken på sentraliseringen. De viser til SSB-tall om forventet befolkningsnedgang frem mot 2050 hvis politikken fortsetter som før. Det skal den ikke.

Etter en lang periode med sentraliseringspolitikk har regjeringen startet en omfattende kursendring. Vi har fremmet et regionvekstprogram som skal skape langsiktige rammer for næringsliv, transport, bosetting, utdanning og velferd, med attraktive regionsenter.

Vi har satt i gang pilotprosjekt med bygdevekstavtaler der kommunene selv kan definere hva de trenger for en positiv utvikling. Vi skal legge frem både en distriktsmelding og en boligmelding der vi skal få ambisjonene over i praktisk politikk.

Aftenposten skriver at det er «feilslått distriktspolitikk å la være å reformere offentlig sektor». Ja, selvsagt skal offentlig sektor tilpasse seg nye tider og oppgaver. Forskjellen på oss og den forrige regjeringen er at vi ikke vil bruke tvang, og vi mener heller ikke at større alltid er bedre.

Det er vanskelig å «ta knekken på sentralisering» på noen måneder, men vi er i gang med jobben.

Nancy Charlotte Anti (Sp), statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet


Utdanningsforbundet, forskning og trivsel

«Fordelene med økt lærertetthet kan ikke bare måles med tall», skriver leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal i Aftenposten 8. juli. Han mener utbytte av trivsel ikke kommer frem i statistikken som vi (Statistisk sentralbyrå, Universitetet i Oslo og Frischsenteret) legger frem i vår rapport om lærertetthet.

I rapporten konkluderer vi med at trivsel og læringsmiljø i ungdomsskolen er bedret, men ikke i slik grad at det kan ventes å ha betydning for læringsutbytte eller fullføring.

Ja, trivsel har en egenverdi, og vi ser også at læringsutbyttet generelt går opp når elevenes trives bedre.

Samtidig er det viktig å være realistisk om hva våre funn betyr. Vi finner at økt lærertetthet øker trivselen tilsvarende at 1 av 20 elever trives «svært godt» i stedet for «godt». Ut ifra sammenhengen vi ellers ser mellom trivsel og læringsutbytte, svarer det til at én av 300 elever går opp én karakter til eksamen.

Vi har tydelig omtalt dette som en svært liten effekt, ikke minst fordi vi tidligere har opplevd at Utdanningsforbundet har feilrepresentert både våre funn og annen forskning og tatt våre formuleringer ut av kontekst.

Hva som skjer av tiltak i den enkelte skolen, kan ha stor betydning for elevenes læring. Ekstra lærere kan også gi økt læring, avhengig av hvordan lærerne brukes. Her pågår det spennende forskning.

Men å studere effekter av tiltak er vanskelig. Opplevd effekt svarer ofte ikke til faktisk effekt.

Det er legitimt at Utdanningsforbundet ønsker bedre arbeidsforhold for sine medlemmer. Men når Handal nå fokuserer på konsekvenser av lærertetthet, er det verdt å minne om at økt læringsutbytte var en viktig målsetning for å innføre det i utgangspunktet.

Forskning som vår skal bidra til en informert debatt og forhåpentlig bedre anvendelse av knappe ressurser. Vi håper at Utdanningsforbundet ikke vil avfeie forskning fordi de ikke er fornøyd med resultatene.

Lars J. Kirkebøen, forsker, Statistisk sentralbyrå

Nicolai Topstad Borgen, forsker, Universitet i Oslo

Andreas Kotsadam, seniorforsker, Frischsenteret

Oddbjørn Raaum, seniorforsker, Frischsenteret