Nei, Clemet, vi må snakke mer, ikke mindre om de sårbare barna!
For enkelte barn er hjemmet et farlig sted. Det må vi ta innover oss.
I sin kommentar «Hjem til jul» i Aftenposten 26. desember uttrykker leder i tankesmien Civita Kristin Clemet engstelse for inflasjon i bruken av begrepet sårbare grupper. Særlig om barn. Hun mener hjemmet fremstilles som farlig.
Samtidig møter vi i Barne- og familieetaten mange foreldre som forteller at hverdagen er blitt svært vanskelig under pandemien. Da er barna sårbare. Særlig noen av dem.
Sårbare barn er ulike
Vi vet at barns utvikling og trivsel er avhengig av den totale omsorgssituasjonen, samt forholdet til venner. De trenger oppmuntring, trøst, støtte og kameratskap. Barna i sårbare livssituasjoner har ulike behov og større risiko for ytterlige vansker som følge av pandemitiltak.
Nødvendig hjelp og kontroll blir svekket under slike forhold.
Det bør løftes frem oftere, ikke sjeldnere. Det kan bidra til at flere barn som trenger det, får hjelp. At sårbarhet tematiseres og at vi sikrer at tiltakene mot pandemien ikke rammer barn mer enn nødvendig, er viktig for både individ og samfunn.
Vi trenger forskere som avdekker konsekvensene for de sårbare barna, slik at deres behov blir sett og prioritert av fagfolk og politikere. Da må de sårbare barna på dagsordenen.
Gode skoler gir viktig beskyttelse
Barnehage og skole kan ikke erstatte foreldrenes betydning for barns utvikling, men forskning viser at gode barnehager og skoler også gir viktig beskyttelse. Det kan det være lærere, venner, fag eller rutinene i skoledagen som gir.
Det er grunn til å være imponert over mange av foreldrene som får bistand fra barnevernet. Med store utfordringer strekker de seg langt for sine barn. De opplever også at barnehage og skole avhjelper dem bedre med å gi den tryggheten barna trenger.
Når digital undervisning øker, vokser forskjellene
Det krever mye å følge opp hjemmeundervisning. Når digital undervisning øker, vokser forskjellene. Kompetanse, plass og mulighet for ro i hjemmet er ikke likt fordelt.
Konsekvensene av tiltak viser tydelig at de som hadde et godt utgangspunkt, har fått det bedre, mens de i risiko for negativ utvikling, de sårbare barna, har fått det vanskeligere.
Farlige hjem finnes
De fleste barn er trygge hjemme og får tilstrekkelig støtte. Men for enkelte barn er hjemmet et farlig sted. Vi kvier oss for å se og tro det, men vi må!
Foreldre som strever, må få tilgang på noe mer bistand og hjelp. I tillegg må de barna som lever i farlige hjem, faktisk oppdages og hjelpes, tross pandemi. Skolen og barnehagen er de viktigste arenaene for dette.
Foreldre som strever, må få tilgang på noe mer bistand og hjelp
Tiden for å håndtere bieffektene av pandemien er her allerede. Det koster å være sosialt isolert over tid, å ha skole hjemme og vennene spredt, å ha sett dystert på fremtiden, ikke fått klemme, frykte sykdom og død. Selv trygge barn har fått rokket ved tilliten til verden og fremtiden.
For noen barn og familier koster tiltakene ekstra. Derfor må vi snakke mer om de sårbare barna – ikke mindre.
