Debatt

De reagerte ikke i 1938. Reagerer vi i 2018? | Ervin Kohn

  • Ervin Kohn
    forstander, Det Mosaiske Trossamfunn og 2. nestleder, Antirasistisk Senter

En ultraortodoks jøde ser på en nazistisk propagandavideo fra andre verdenskrig vist på Yad Vashem Holocaust History Museum i Jerusalem. Vi må huske på hvor farlig ordene og pennen kan være, skriver Ervin Kohn. Foto: Yannis Behrakis, Reuters / NTB Scanpix

Propagandaen bidro til å forstyrre folks moralske kompass. Det er den viktigste lærdommen vi må trekke ut av den skjebnesvangre natten for 80 år siden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det mest berømte sitatet til Harvard-professor George Santayana er: «De som ikke kan huske historien, er dømt til å gjenta den.» Historien jeg tenker på, er den om frosken. Frosken som blir kastet oppi en gryte med kokende vann, vil øyeblikkelig hoppe ut igjen. Frosken som blir lagt i en gryte med kaldt vann som gradvis varmes opp, vil til slutt dø.

Historien handler om at frosken ikke vil reagere på de små og gradvise temperaturøkningene før det er for sent.

Ervin Kohn Foto: Privat

Dette skjedde også i Tyskland i 1920–30-årene. Jødene i Tyskland reagerte ikke adekvat på de gradvise temperaturøkningene. Men det var ikke bare jødiske tyskere som ikke reagerte. De ikke-jødiske tyskerne reagerte heller ikke. Holocaust var naturligvis en katastrofe for det jødiske folk. Samtidig var det et totalt sivilisatorisk sammenbrudd for hele det tyske samfunnet.

Les også

Hjemmefronten visste at norske jøder skulle arresteres. Marte Michelet spør hvorfor det ikke ble slått alarm.

Karikaturtegningene spredte seg

Det er nå 80 år siden Novemberpogromene, eller Krystallnatten, som nazistene kalte natten mellom 9. og 10. november 1938. Den natten man i Tyskland og Østerrike gikk løs på sine jødiske naboer. Ydmyket dem, banket dem opp og drepte hundrevis. 7500 forretninger ble ramponert, og 1400 synagoger ble brent. Aksjonene ble planlagt av Det tyske nazipartiet NSDAP og gjennomført av de militære avdelingene SA og SS.

Det er viktig å huske at dette skjedde i fredstid. Det var ikke krig i Europa i 1938. Dette er viktig fordi det er så lett å tenke at det skjer så mye fælt i krig. Det er ikke lett å peke nøyaktig på når varmen ble slått på. Men da Hitler kom til makten i 1933, hadde varmen vært på i ti år allerede. Hitlers Mein Kampf kom ut i 1925/26, der han var tydelig på at jøden er hovedfienden.

I 1923 opprettet Julius Streicher den antisemittiske avisen Der Stürmer. Allerede i 1924 begynte han å oppfordre til utryddelse av jødene. Alle Stürmer-kassene, montrene der avisen var utstilt, hadde overskriften «Die Juden sind unser Umglück», «jødene er vår ulykke».

Det er nå 80 år siden natten da folk i Tyskland og Østerrike gikk løs på sine jødiske naboer. Ydmyket dem, banket dem opp og drepte hundrevis, skriver Ervin Kohn. Foto: Arkivfoto: NTB Scanpix

De reagerte ikke

Avisens popularitet økte gradvis, og den hadde et opplag på nesten 500 000 i 1935. De fleste assosierer i dag avisen med karikaturtegningene av jøder. Den fremste tegneren av antisemittiske karikaturer i Tyskland var Philipp Rupprecht, «Fips». Han var ansatt i Der Stürmer og ble dømt til ti års straffarbeid etter krigen. For tegningene sine. For forbrytelser mot menneskeheten.

Der Stürmers antisemittiske propaganda i tekst og karikaturtegninger var avgjørende i temperaturøkningene, i å spre mytene om «jøden», i å skape frykt rundt «jøden» som samfunnsfiende, i spredning av fordommer, demonisering og umenneskeliggjøring.

Propagandaen bidro til å passivisere de store massene slik at de ikke reagerte på boikotten av jødiske forretninger i 1933.

At de ikke reagerte på innføringen av arierlovene i 1934. At de ikke reagerte på innføringen av yrkesforbud for jøder og at jøder ble kastet ut av universitetene, både lærere og studenter. Propagandaen, artiklene og karikaturtegningene bidro til at folk ikke reagerte på innføringen av Nürnberglovene i 1935, som fratok jødiske tyskere deres statsborgerskap. Eller da man kom på at det var en god idé å brenne synagogene.

Karikatur fra ukemagasinet Der Stürmer Foto: calvin.edu/academic/cas/gpa/sturm28.html

Vi har en ytringsplikt

Propagandaen bidro til å forstyrre folks moralske kompass. Det er den viktigste lærdommen vi må trekke når vi i dag markerer at det er 80 år siden Novemberpogromene. Vi må huske på hvor farlig ordene og pennen kan være. Hvor farlig pennen er som våpen. Pennen kan brukes både i det godes og det ondes tjeneste.

Når vi i dag dyrker ytringsfriheten, må vi ikke se oss blinde på dem som misbruker ytringsfriheten som et skjold for å bli imøtegått, å bli motsagt.

Din rett til å ytre deg skal ikke hindre den andres rett til det samme. Det er nødvendig å supplere begrepet ytringsfrihet med ytringsrett. For vi vet at der vi har en rett, har vi ofte også en plikt. Det blir mer naturlig for oss å kjenne på ytringsplikten vi har til å imøtegå moralsk forkastelige ytringer.

Nürnbergdomstolen fastslo etter krigen at vi alle har et selvstendig og individuelt ansvar.
Julius Streicher ble dømt til døden for delaktighet i Holocaust, selv om han ikke hadde drept noen egenhendig. Som det står i dommen: Han har infisert det tyske sinn med antisemittismens virus og oppmuntret det tyske folk til aktiv forfølgelse gjennom sin hatefulle propaganda mot jøder uke etter uke, måned etter måned, i 25 år. Dommen ble eksekvert, og han ble henrettet.

Les også

Fordommer og hets mot jøder er på fremmarsj. Vi må ha et europeisk samarbeid mot antisemittisme | Torkil Åmland

Vi så det i USA-valget

Også i vår tid ser vi en tiltagende umenneskeliggjøring av medmennesker, og vi ser hvordan umenneskeliggjøring brukes som et politisk redskap. Vi har sett det i den amerikanske valgkampen, hvor jødiske finansmenn er blitt fremstilt som en trussel mot demokratiet og hvor en «karavane» av forsvarsløse kvinner, menn og barn er blitt fremstilt som en trussel mot verdens sterkeste militærmakt. Vi ser det i hvordan noen politikere bygger opp under utbredelsen av muslimfiendtlige holdninger i den norske befolkningen, og vi ser det i utbredelsen av antisemittiske holdninger blant muslimske nordmenn.

Farene ved umenneskeliggjøring skulle utgjøre en del av vår sivilisatoriske kompetanse nå. Så hvorfor er vi blitt så dårlige på å huske denne ufattelig dyrekjøpte lærdommen?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Jødehat
  2. Antisemittisme
  3. Ytringsfrihet