Debatt

Dagens kortinnlegg| mandag 4. desember

  • Debattredaksjonen

I dagens kortinnlegg får Aftenposten kritikk for sin dekning av skatteparadisene, næringslivsdekning i mediene etterlyses, debatten om mordet på Kirov fortsetter og det samme gjør debatten om praksis i grunnskolelærerutdanningene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mer tåke om skatteparadis

Et stykke ned i Aftenpostens reportasje 29. november sier eieren av Orange Helse at han ikke har spart noe skatt på selskapet på Malta. Dette er etter all sannsynlighet riktig. Dette sa jeg da også til Aftenpostens journalister da jeg ble forelagt saken. Likevel fant avisen ikke grunn til å ta med mitt syn på dette, selv om det er kjernepunktet i saken, men lar det bare henge som skattyterens eget synspunkt.
Ikke noe av det de øvrige eksperter uttaler, gir støtte for at Malta-selskapet ga skattefordeler.
Saken er altså ikke noe eksempel på bruk av aggressiv skatteplanlegging for å spare skatt og heller ikke på skatteunndragelse. Og siden pengene nokså raskt kom tilbake til Norge, er den heller ikke noe godt eksempel på at velferdspenger gjemmes bort i skatteparadis.

Aftenposten legger derfor mye mer i saken enn den gir grunnlag for. Leseren ledes til å tro at må stikke mer under, siden skattyteren har etablert et selskap i et skatteparadis. Fremstillingen er preget av en mistenkeliggjøring som gjør skattyteren urett.

Frederik Zimmer, professor emeritus


Stalin og mordet på Kirov

Hans-Wilhelm Steinfelds svar i Aftenposten 28. november på mitt innlegg 24. november om mordet på Kirov viser at Steinfeld ikke har satt seg inn i nyere forskning om mordsaken. Isteden bruker han folk som ikke kjente til det nå frigitte kildematerialet som sannhetsvitner.
Khrusjtsjovs rapport på den 22. partikongressen er hverken en primærkilde eller en uhildet fremstilling av det som hendte på den 17. partikongressen og kan ikke brukes som belegg for den svært tvilsomme legenden om forfalskning av avstemningsresultatet på kongressen.
Påstanden om at Stalin drepte Kirov er knyttet til en del tilsynelatende mistenkelige omstendigheter og til spekulasjoner om at Stalin hadde motiv for å kvitte seg med Kirov. De mistenkelige omstendighetene har vist seg enten å bygge på gale påstander, eller de har en naturlig forklaring. Spekulasjonene om Stalins motiver har vært basert på myter det ikke lenger er grunnlag for å tro på.

Kilder skal veies

Steinfeld hevder at det er enighet blant de fleste sovjetiske historikere om at Kirov ble drept på Stalins ordre.

Ja, dette var den offisielle sovjetiske oppfatningen. Men de fremste russiske spesialister på Stalin-tiden i dag, for eksempel Oleg Khlevnjuk, mener at Nikolajev handlet alene.

I den forbindelse vil jeg minne om en sentral maksime i læren om kildekritikk: Kilder skal veies, ikke telles. Det samme gjelder vurderinger av historikernes verker. Hvilken vekt de skal tillegges, avhenger blant annet av deres relevans. Folk som ikke har undersøkt en sak, kan mene hva de vil. Det er irrelevant.

De to vestlige forskerne som, uavhengig av hverandre, har undersøkt denne saken på grunnlag av det kildematerialet som i dag er kjent, er enige om at Nikolajev handlet alene.

Om ikke Steinfeld blir overbevist av undertegnedes bok om saken, «Kirov-gåten – mordet som utløste Stalins terror» fra 2009, vil jeg anbefale ham å ta en titt på professor Matthew Lenoes 832-siders verk, «The Kirov Murder and Soviet History», utgitt på Yale i 2010.

Åsmund Egge, professor emeritus


Medienes dekning av næringsliv og arbeidsliv

Det er svært gledelig at kringkastingssjefen i Aftenposten 20. november bekrefter at næringslivet bør få en bredere dekning i NRK. NRK og de riksdekkende aviser som Aftenposten, Dagbladet, Klassekampen, Dagsavisen og VG dekker i dag hovedsakelig kultur og underholdning, sport, nyheter og politikk. Næringslivet og det tilhørende arbeidsliv som er det økonomiske grunnlag for vår velstand og vår velferd, blir stort sett kun dekket når en bedrift nærmer seg konkurs.

Hva får vi vite?

Hva får det norske folk vite om arbeidslivet og bedriftslivet for håndverkere (rørleggere, snekkere, bygningsarbeidere og elektrikere)?

Hva får vi vite om arbeidet i og bedriftenes virksomhet innen transportnæringen? Hvordan driver oppdrettsnæringen, og hvordan er det å arbeide på og drive gård, skogbruk og å være fisker? Hva og hvordan driver Yara, Telenor, Hydro. Raufoss, Kongsberg, og hvordan drives vårt rettsvesen?
Hvordan klarer norske skipsverft å konkurrere? Hvem, hva og hvordan skapes ren energi? Hva med skatter for forskjellige næringer, hva med teknologiutvikling inklusive robotisering?

Hvilke oppgaver, og hvordan og med hvilke ressurser løses oppgavene i kommune, fylkene og departementene? For eksempel, hvorfor sprer man u-hjelpen på 90 land?

Dette er noen tilfeldig valgte prosjekter som nok unntaksvis kan ha vært dekket. Det er mye som ikke har vært dekket. Oppfølging av næringslivet må stadig gjentas, for utviklingen går raskt. Det er nettopp teknologisk utvikling og hvorfor jobbene er interessante som må fremheves. Å skape forståelse for kunnskap om næringslivet for alle i samfunnet, ikke minst for journalister, politikere, lærere, foreldre og barn er et svært viktig samfunnsoppdrag, faktisk et must.

Ole Riiber, Østerås


Praksis i grunnskolelærerutdanningene

Flere debattinnlegg i Aftenposten har argumentert for mer praksis i grunnskolelærerutdanningene (trinn 1-7, 5-10). Det er lett å være enig i mye av dette. Det er for lite praksis i lærerutdanningene, og kvaliteten på praksisopplæringen har forbedringspotensial. Men debattinnlegget fra personalet på Skøyen skole om at det femte året i lærerutdanningen bør være et rent praksisår, er ytterst problematisk. Det er på tide å avkrefte tre myter om det femte året i grunnskolelærerutdanningene som eksisterer blant lærerutdannere, lærerstudenter, lærere, og politikere.

Masterfordypningen er ikke tenkt som et disiplinfaglig fordypningsår hvor den kommende læreren skal fordype seg i for eksempel grammatikalske strukturer, fysiologi, mellomkrigshistorie eller matematiske hypoteser. Masterfordypningen skal være praksisnær og profesjonsrettet. De fleste lærerstudenter vil bruke mye av dette året til på en eller annen måte å studere og reflektere profesjonsfaglig (integrere pedagogikk, disiplinkunnskap og didaktikk) i forhold til skolens, lærernes eller elevenes praksiser.

Lærerstudentene skal ikke bli forskere per se (selv om noen få sikkert blir det, og bra er det!), de skal lære seg å ha en utforskende tilnærming til praksis, for alene, sammen med kolleger og andre lærerutdannere/forskere kunne utvikle og endre den profesjonsfaglige praksisen i takt med utvikling av ny kunnskap både fra praksisfeltet og forskningsfeltet.

Lærerstudentene skal ikke bli eksperter i vitenskapsteori og forskningsmetode, men de skal gjennom en innføring i vitenskapsteori og metode bli grundig kvalifisert til å undersøke ulike aspekter ved egen praksis, vurdere og tilegne seg ny forskningsbasert kunnskap og til kritisk å vurdere den profesjonsfaglige kvaliteten ved nye pålegg og programmer som kontinuerlig blir servert utdanningssektoren fra ulike hold.

Kravene til fremtidens lærere er formidable. Hva som er gyldig kunnskap (disiplinfaglig, pedagogisk, didaktisk) og praksis endres raskere enn noen gang. Vi kan regne med at lærere i enda større grad enn tidligere må kunne vurdere, begrunne og endre sin profesjonsfaglige praksis.

Masterfordypingen i grunnskolelærerutdanningen er viktig for å skolere kommende lærere til en slik praksis. Masterfordypningen står ikke i motsetning til studentenes praksisopplæring. En profesjonsutdanning på masternivå setter lærere i stand til å møte kunnskap i utvikling – og til ikke bare å bli dyktige praktikere, men kontinuerlig forbedre praksis på en faglig grundig og etterrettelig måte, gjennom en lang yrkeskarrière.

Førsteamanuensis og lærerutdanner Hilde Wågsås Afdal, Høgskolen i Østfold og medlem av Rammeplanutvalget for ny grunnskolelærerutdanning på masternivå

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skatteparadis
  3. Skole og utdanning

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 14. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 13. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 10. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli