Det er lett for mange muslimer å spille offerrollen etter terror. Nå er jeg lei | Sofia Nesrine Srour

De fleste har skjønt at «ikke alle muslimer er terrorister», selv om vi får det slengt etter oss. Men hvor er handlingskraften vår?

Verden kjenner på terrorangrep hver dag. Jeg føler meg tom for ord hver gang.

Sterke ord er ikke lenger sterke nok. Ord er ikke lenger nok.

I konfliktfylte områder som Midtøsten er det ikke sjeldent bilbomber og selvmordsbombere, og den siste tiden er også Europa blitt angrepet.

Paris, Istanbul, Ankara — og Brussel for et par dager siden.

Det er så vondt og sårt å se menneskene bak tallene. De omkomne er jo ikke bare tall. De er tapte liv, som har vært en del av andres liv.

De er mennesker som hadde familie og venner, som hadde planer og drømmer, mennesker revet fra livet i løpet av sekunder.

Maktesløsheten og håpløsheten jeg følte da Beirut i lille Libanon - mitt hjemland - ble angrepet, føler jeg også nå.

Ordet er overbrukt

Midt oppi alt kaoset, kommer det innlegg i massevis inn til avisene. Mange forsvarer islam og muslimer. Muslimer fordømmer all terror og tar avstand, mens andre er kritiske til islam.

Muslimer snakker ut mot terror slik de alltid har gjort:

«Jeg er muslim, men ikke terrorist.»

«Not in my name.»

«Det har ingenting med islam å gjøre.»

Det er fort gjort for oss muslimer å spille en slags offerrolle etter terrorangrep, spesielt fordi vi så ofte blir beskyldt for å stå bak og støtte terror.

«Ta med dere den møkkareligionen deres og stikk», får vi høre.

Men jeg er sykt lei av alle muslimer som spiller på offerrollen. Ja, ordet «terrorist» blir fortsatt kastet fritt rundt om muslimer, men dette ordet er så overbrukt nå, og de fleste har skjønt at «ikke alle muslimer er terrorister».

Likevel er det dette muslimer henger seg mest opp i av alt i debatten om terror.

Vi må ta ansvar

Hvor er handlekraften? V snakker imot terror for å forsvare oss selv, og det har vi rett til, men gjør vi noe med de ekstreme islamistene i noen av våre egne miljøer?

Den vanlige muslimen er ikke farlig, men den ekstreme islamisten kan derimot være det.

Vi har sånne islamister og ekstreme miljøer her, i landet vi bor i. Vi har imamer som promoterer vold som om det skulle vært helt vanlig, og imamer som oppmuntrer til krig med propaganda, som sier man vil «belønnes av Allah» om man reiser ned til Syria og kriger med Daesh.

Det holder ikke lenger at vi står på sidelinjen og sier: «Vi føler med dere og vi ber for dere, men dette er ikke vårt ansvar.»

Det er ikke vårt ansvar alene, men vi som muslimer er pliktige til å stå imot urett, noe de ekstreme miljøene er overøst med.

Ikke fremmedgjør oss

Jeg er lei av muslimer som spiller på offerrollen, men jeg er også sykt lei alle som kritiserer oss muslimer med sin skjulte hat-retorikk - i det de velger å kalle «konstruktiv kritikk».

Kritiser islam så mye du vil, men ikke kom her og si at terrorismen er muslimenes ansvar alene. Kritiser ekstreme muslimske miljøer så mye du vil, men ikke glem at de fleste muslimer ikke er en del av disse.

Kritiser måten vi håndterer slike miljøer på, men ikke fremmedgjør og kall oss en del av problemet. Kritiser måten vi håndterer slike miljøer på, men ikke fremmedgjør

Og vær så snill, glem heller ikke at vi også mister våre kjære og eget folk i slike angrep hver dag.

Min familie mistet en venn under angrepene i Beirut.

Vi som kommer fra land hvor terroristene vil ta overhånd, lever med dette hver dag.

Nytter ikke å fryse ut

Å opprettholde et trygt samfunn er absolutt alles ansvar. Her vil jeg sitere Nancy Herz, menneskerettighetsaktivist og samfunnsdebattant: «Høyreekstremistene og islamistene skal ikke eie våre diskusjoner om tro og kultur.»

Det er viktig å huske på at åpenhet er en viktig verdi i vårt samfunn.

Vi må alle bidra til å holde debatten sunn, det nytter ikke å utfryse hverandre. Vi har levd som «oss» og «de andre» lenge nok nå. Vi er alle mennesker.

La oss ikke bare vise medmenneskelighet og empati - men også handlingskraft.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Flere meninger om terroreangrepene i Brussel?

Denne av kommentator Frank Rossavik er mye lest:

Det er også denne av medieviter Kjetil Aarseth:

Spaltist Andreas Halse:

Flyktning og forfatter

Journalist Elise Kruse svarer Aarseth:

Arnlaug Høgås Skjæveland, leder i Humanistisk Ungdom:

16 år gamle Milan Aran:

Psykolog Arnstein Mykletun:

Kommentator Helene Skjeggestad:

Podkast med Srour

Tre unge jenter diskuterer kvinnedagen. Sofia Nesrine Srour (21) er troende muslim og feminist — i hijab. Ikke alle mener det lar seg kombinere. Dessuten utfordrer vi gjestene i ulike paroletekster og spør: Hadde du stilt deg bak denne?

Hør den med ett klikk her: