Debatt

Kort sagt, onsdag 10. oktober

  • Debattredaksjonen

Plastisk vs. estetisk kirurgi, nye former for helsetjenester, salget av Krigsskolen, nedleggelsen av Ullevål sykehus og tiltak for utviklingshemmede. Dette er dagens kortinnleggg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg er for plastisk kirurgi, men kritisk til estetisk kirurgi

Ingeborg Senneset skriver om plastikkirurgi og estetisk kirurgi 29. september. Hun blander begrepene, noe som lett leder til misforståelser.

Faget plastikkirurgi behandler følgetilstander etter skader, sykdom og inngrep og i noen tilfeller korreksjon av naturlige tilstander.

Dette er nærmere omtalt i «Prioriteringsveileder – plastikkirurgi». Eksempler kan være: gynekomasti (brystreduksjon for menn), utstående ører, tunge øyenlokk, arrkorreksjon ansikt og underarmer (uten funksjonelle plager) og overflødig hud etter vektreduksjon.

Kosmetisk kirurgi er definert som følger i «Veiledning til forskrift om tillatelse til å utføre kosmetisk kirurgi»: Et kirurgisk inngrep er å anse som et kosmetisk kirurgisk inngrep når det avgjørende hensynet for å utføre inngrepet er av kosmetisk karakter og ikke av medisinsk karakter.

Rådet for legeetikk er kritisk til en del markedsføring for estetisk kirurgi og for holdninger om estetisk kirurgi som fremmes av bloggere og influensere. Vi mener at det snevrer inn grenser for hva som ansees som normalt og som pent, og bidrar til misnøye med egen kropp og eget utseende på en uheldig måte.

Svein Aarseth, leder, Rådet for legeetikk


Helsetjenester – på nye måter?

Stadig flere pasienter får behandling uten at de trenger innleggelse. Nye arbeidsformer, økt involvering av pasienter og bruk av teknologi endrer helsetjenesten. Hos pasienter med leddsykdom har nye medisiner redusert innleggelser og behovet for kirurgi. Sykdom i kar og hjerteklaffer behandles i økende grad mer skånsomt ved bruk av katetre.

Flere sykehus har etablert tilbud om hjemmesykehus. Syke barn kan sove i egen seng og får behandling hjemme. Det er utviklet infusjonspumper som gjør at man kan få behandling for infeksjoner hjemme. En utvikling med økt vekt på behandling i hjemmet vil fortsette. Ny teknologi gjør at pasienter kan styre mer av sin egen behandling og selv avgjøre når de har behov for å møte fysisk på sykehuset. Brukerstyrt oppfølging gir mer fornøyde pasienter og målrettet bruk av ressursene.

Én prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten står for 22 prosent av ressursbruken. I andre land har man etablert team rundt sårbare pasienter, hvor sykehus arbeider tett sammen med kommunen. Ved å koordinere innsatsen forebygges sykdom og unødvendige innleggelser.

Vi er i starten av en utvikling hvor digital teknologi og nye kontaktflater mellom helsepersonell og pasienter vil endre måten vi arbeider på. Vi må gripe mulighetene og prøve ut arbeidsformer andre har gode erfaringer med. Helsetjenester på nye måter vil gi bedre behandling og bedre bruk av helsetjenestens samlede ressurser.

Andreas Moan og Jan Frich, Helse Sør-Øst RHF


Krigsskolen som stiftelse – en oppklaring

Oslo Byes Vel har foreslått å opprette en stiftelse for å eie og drive gamle Krigsskolen i Oslo. Forslaget har møtt uventet stort bifall, ikke minst fra personer og institusjoner knyttet til Forsvaret.

Forsvarsbygg uttaler at en stiftelse ikke vil ha forkjøpsrett på linje med stat og kommune, men må vente til den åpne budrunden.

Dette er i og for seg riktig, men Forsvarsbygg kan alltid si til sin oppdragsgiver at det er fremmet alternativ til å følge avhendingsinstruksen.

Både offentlige og private rettssubjekter kan opprette stiftelser. Stiftelsen Militærhospitalet ble i sin tid opprettet av blant annet Riksantikvaren og Norsk kulturråd.

Man ønsker å selge Krigsskolen fordi bygningsmassen krever akutte og langsiktige investeringer på flere hundre millioner. Den mulige salgsinntekten er underordnet.

Vi mener at Forsvarsdepartementet selv, alene eller sammen med andre, bør bli oppretter av stiftelsen og overdra eiendommen til denne. Dermed er finansieringsansvaret for rehabiliteringen isolert fra forsvarssektoren. Stiftelsen vil stå friere til å reise nødvendig kapital fra et bredere spekter innen det offentlige og fra private enn det Forsvaret kan. Styret i stiftelsen kan oppnevnes av oppretterne og bør kunne bestå av representanter både fra Forsvaret og norsk kulturliv.

Ole Rikard Høisæther, generalsekretær, Selskabet for Oslo Byes Vel


Ullevål sykehus må tas vare på

Sykehuskapasiteten i Oslo er for liten. I den sammenheng planlegges utvidelse av Aker sykehus og et nytt sykehus på Gaustad. Ullevål sykehus skal nedlegges, og det begrunnes blant annet med gamle og uhensiktsmessige bygninger.

Det er imidlertid klare praktiske og økonomiske grunner til at Ullevål sykehus må tas vare på. Det rår over et stort tomteareal som gjør videre utbygging til en grei prosess. Området vil også kunne ta vare på eventuelle fremtidige behov.

Ullevål sykehus består i dag av et stort antall bygninger hvor noen av de eldre kan saneres. Men antallet velfungerende og nyere bygninger er stort. En rasering av denne bygningsmassen ville være en sjelden offentlig sløsing.

Ullevål sykehus har også en ideell beliggenhet med tanke på intern transport og behovene til pasientene, de ansatte og besøkende. Det må derfor fortsatt tas vare på og videreutvikles.

Kaare Flaate, sivilingeniør, PhD


Rettigheter for utviklingshemmede står mitt hjerte nært

I et innlegg i Aftenposten 30. september spør Torstein Vik hva Støre og jeg egentlig gjør for mennesker med utviklingshemning og andre funksjonsnedsettelser. Dette er et felt som står hjertet mitt nært. Allerede som kommunalminister startet jeg prosessen med å rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA). En prosess som sto stille under åtte rødgrønne år. Da de fire ikke-sosialistiske partiene kom i posisjon, var noe av det første vi gjorde endelig å rettighetsfeste BPA.

Til tross for at kommuneøkonomien er styrket betydelig, fungerer ikke ordningen godt nok i alle kommuner. Jeg håper venstresiden, som styrer de fleste av landets kommuner, kan være tydelige overfor sine ordførere på at det ikke er akseptabelt. Det er i hvert fall vi.

Regjeringen har innført ordningen Fritt behandlingsvalg, som i fjor ble utvidet til også å gjelde intensiv habilitering av barn opp til 16 år med hjerneskade. Før måtte åtte år gamle Odin fra Førde, som har cerebral parese, ha reist til USA for å få offentlig støtte til god behandling. Nå får han det i Bergen – på det offentliges regning. Den muligheten vil venstresiden fjerne.

Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. Derfor har vi tatt initiativ til en inkluderingsdugnad som skal få flere inn i arbeidslivet og styrket ordningen med varig tilrettelagt arbeid. Det er et viktig tilbud til mennesker som faller utenfor det vanlige arbeidslivet – spesielt personer med utviklingshemning.

Under de rødgrønne opplevde familier som mottok pleiepenger, innstramminger. I fjor ble derfor ordningen med pleiepenger doblet, og nye grupper ble innlemmet i ordningen, blant annet varig syke barn.

Jeg kunne fortsatt videre: Vi skal utarbeide en plan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Vi skal legge frem en stortingsmelding om å sikre menneskerettighetene for utviklingshemmede. Vi har nedsatt et autismeutvalg. At KrF, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre har arbeidet utrettelig for denne gruppen, er det ingen som kan betvile.

Erna Solberg, statsminister (H)

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Helsepolitikk
  3. Krigsskolen
  4. Plastisk Kirurgi
  5. Sykehus
  6. Skole og utdanning
  7. Debatt