Karensdag kan velte økonomien til de svakest stilte | Ole Rikard Haavet

Karensdag påvirker kun det helt korte fraværet, og det er ikke det som er problemet for Norge.

Norge kom ut som «verdens lykkeligste land» i The World Happiness Index 2017. Utslagsgivende faktorer var omsorg, frihet, sjenerøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett. Dette er bakteppet når spesialist i allmennmedisin, Jørgen Skavlan, hevder at sykepengeordningen i Norge ikke er bærekraftig, sist når han avviser mine argumenter 23. mai.

Kollega Skavlan setter seg igjen på sin kjepphest: innføring av karensdag og 80 prosent sykepenger etter svensk modell. Karensdag var i sin tid en viktig sak for et mindretall i Fremskrittspartiet. Siden vi vet at det er mennesker med lav utdanning og inntekt som har dårligst helse, er forslaget lett å forstå som omfordeling fra de fattige og syke til skattelette for de rike og friske.

• Les doktor Jørgen Skavlans første innlegg som utløste sykepengedebatten: Vi går mot kaldere tider. Dagens velferdsspiral er farlig for samfunnsøkonomien og uheldig for folkesjelen

Ulike utgangspunkt?

Skavlan og jeg har som fastleger sykmelding som verktøy. Jeg vet ikke hvilke erfaringer han har som får ham til å mene at hans forslag kan spare samfunnet for 15–18 milliarder kroner?

Et tenkt eksempel fra min virkelighet er Sonja. Sonja er aleneforsørger for tre mindreårige barn. To av barna går i barnehage og ett i SFO. Hun arbeider i butikk. En kronisk lidelse medfører perioder med sykmeldinger. Karensdager ville veltet hennes økonomi.

Sonja er én av flere hundre tusen lavtlønte hvor sykdom truer deltagelsen i arbeidslivet.

• Her er professor Ole Rikard Haavets første svar til Skavlan: Skavlans forslag vil ramme dem som er minst knyttet til arbeidsmarkedet. De vellykkede verdsettes høyest

Overføring av erfaringer fra Sverige

Hva kan vi lære fra Sverige? Mer enn 135.000 svenske ungdommer har reist fra Sverige til Norge for å få arbeid. I tillegg ble det i januar 2018 registrert en arbeidsløshet i Sverige på 6,5 prosent mot 4 prosent i Norge. Forskjellen medfører 170.000 flere arbeidsledige i Sverige enn i Norge. I 2010 var forskjellen dobbelt så stor.

• I dette kortinnlegget svarer LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad på Skavlans første innlegg: Myter om svensk sykefravær

Tatt i betraktning at de første som faller ut av arbeidslivet er mennesker med lav utdanning, lav inntekt og høy sykelighet, er det knapt mulig å bruke statistikken slik Skavlan gjør.

Skavlan trekker dessuten frem tall som viser at Sverige er bedre til å integrere funksjonshemmede enn Norge. Disse tallene sier imidlertid ikke noe om virkningen av karensdager og reduserte sykepenger.

• Og her får Skavlan svar fra sosionom Lars Olle Engaas : Skavlans kjepphest

Korttidsfravær ikke problem i Norge

Det er helt andre grupper som slår ut i sykmeldingsstatistikken. Mennesker som Sonja med lidelser som migrene, epilepsi, lungesykdommer, hjertesykdommer, muskel-skjelettlidelser, kreft og psykiske lidelser. Situasjonen kan være marginal.

Disse menneskene klarer å delta i arbeidslivet når sykmeldinger hjelper dem gjennom de vanskeligste periodene. Innenfor arbeidslivet skaper de verdier.

Arnstein Mykletun, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, ble i 2014 bedt om å kommentere Fremskrittspartiets forslag. Karensdagen har null virkning, var svaret. Karensdag påvirker kun det helt korte fraværet, og det er ikke det som er problemet for Norge. Det som driver opp det norske sykefraværet er langtidsfraværet.

Kollega Skavlans påstand om bærekraftig sykmeldingsregler henger i løse luften. Jeg er enig i at det er viktig med åpne debatter. Men det kommer et tidspunkt hvor kjepphester må settes på stallen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.