Debatt

Skrot klimamålet!

  • Marius Holm

Vi går allerede foran på elbil, men vi må heve ambisjonen. Innen 2020 bør 100 prosent av nybilsalget være ladbare hybrider og elbiler, skriver Marius Holm. Foto: Varfjell, Fredrik

Norges mål om å være karbonnøytralt innen 2030, omtalt som «verdens mest ambisiøse klimamål», er verdens mest meningsløse mål.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norges klimamål bidrar knapt til det grønne skiftet. De bør skrotes og erstattes med mål som bidrar til størst mulig global endring.

Det er ikke nok å feie for egen dør. Det er ikke nok å kjøpe kvoter for egne utslipp. Skal vi ha en sjanse til å unngå farlige klimaendringer må alle land ta med verktøyene de har til klimadugnaden.

Marius Holm. Foto: Olav Olsen

Norges klimamål for 2030 må handle om hvordan vi bruker våre verktøy effektivt.

Mål: Ta kapitalen i bruk

Statkraft bør bli det nye Statoil. Oljefondet bør investere direkte i fornybar energi som kutter utslipp, løfter folk ut av fattigdom og samtidig sikrer pensjonene våre.

Fornybar energi er billig i drift, og hele energiregningen tas i investeringsøyeblikket.

Vi skal fra et energisystem der råvaren er hydrokarboner til et system der råvaren er kapital. Solenergi konkurrerer ut fossil stadig flere marked. Tesla konkurrerer ut bensinbiler i luksussegmentet og kaster seg snart over volummarkedet.

I dag har Norge ca. 1500 milliarder investert i fossil. Er det der Investor-Norge bør være?

Skal vi fortsette å være i et marked som kommer til å krympe til et minimum, eller i markedet som skal tidobles — i fornybar energi?

Et av Norges 2030-mål må være at vi skal ha like mye kapital investert i fornybar som vi i dag har investert i fossil.

Mål: Utslippsfri kraftsektor i Nordsjøregionen

Nordsjøregionen leder an i utviklingen av vindenergi og solenergi. Men behovet for fleksibilitet i energisystemet, behovet for å kunne bruke strøm også når det er overskyet og vindstille, har vært den største barrièren mot et utslippsfritt energisystem.

I den norske fjellheimen ligger Europas største batterier. Vi har fleksibiliteten Europa trenger.

Kabler til Danmark, England og Tyskland kan gjøre stadig mer vind- og solkraft mulig. Et størst mulig bidrag til utslippsfri kraftsektor i Nordsjøregionen – gjennom utveksling, investeringer og samarbeid – må bli et av Norges 2030 mål.

Mål: Industrispydspisser uten utslipp

Få økonomier har mer prosessindustri enn vår. Med verdensledende teknologimiljøer på metaller, treforedling, kjemi og materialer, må vi ta ansvar for å utvikle spydspissene i industrien.

Vårt potensial for fornybar energi og effektivisering er ressursgrunnlaget for mer – ikke mindre – industri i Norge.

Realisering av nullutslippsprosesser i alle våre industrigrener må bli et av Norges 2030-mål. For skal verden nå klimamålene i 2050, må noen ha gjort det mulig i 2030. Vi kan gjøre det mulig på industristedene Tyssedal, Karmøy, Tofte og Brevik!

Mål: En utslippsfri maritim teknologiklynge

Vår maritime teknologiklynge er klar til å ta nye steg.

I Hardanger har Fjellstrand verft bygget verdens største elektriske bilferge. Alle fremtidige fergeanbud må ha krav om utslippsfrie fartøy. Ikke på grunn av de 400.000 tonn CO2 vi blir kvitt, men fordi noen må gjøre nullutslipp mulig i 2030. Derfor må realisering av nullutslippsteknologier for alle skipstyper være et av Norges 2030-mål.

Mål: En utslippsfri transportsektor

Vi går allerede foran på elbil, men vi må heve ambisjonen. Innen 2020 bør 100 prosent av nybilsalget være ladbare hybrider og elbiler.

Det er mulig, nå som det kommer ladbare biler i alle segmenter. Men vi må holde fast ved at avgiftspolitikken skal gjøre det rasjonelt og attraktivt for forbrukerne å velge utslippsfrie biler.

Vi må holde fast på at kollektivtrafikken skal bli utslippsfri, vi må elektrifisere fergene, vi må utvikle bærekraftig biodrivstoff til fly og tungtransport. Vi må gjøre en utslippsfri transportsektor til et av Norges 2030-mål.

Mål: Halver utslippene

Miljødirektoratet har vist at 40 prosent utslippskutt i 2030 er mulig med de verktøy vi har for hånden i dag. Men teknologiutvikling vil bringe nye løsninger til torgs. Vi kan strekke oss lenger. Norske utslipp bør halveres innen 2030.

Det er de som stiller på dugnad med vilje, utholdenhet og verktøykasse som driver både borettslaget, idrettslaget og klimaarbeidet fremover.

Statsminister Erna Solberg har vist at hun forstår oppgaven. Hun sier klima er vår generasjons største problem, og vår oppgave å løse. Da må hun også være rede til å stille på dugnaden.

ZEROs klimamål er ikke ambisiøse. De er bare omtrent der de må være dersom Solberg vil fylle sine egne ord med handling. Skal verden nå klimamålene for 2050, må noen har gjort det mulig i 2030.

I år tegner vi veikartet for 2030.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også:

Nyhetssak:

Les også

Forskere: Kanskje må vi øke drivhuseffekten med vilje

Nyhetssak:

  1. Les også

    Klimapanelet: Vi må fjerne CO2 fra atmosfæren

  2. Les også

    Frykter at Stavanger kan bli Norges svar på Detroit

Les mer om

  1. Debatt
  2. Klimaendringer

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Bruk markedet. Skap konkurransekraft. Invester klokt. Det er oppskriften på god klimapolitikk | Marius Holm

  2. NORGE

    2,5 grader varmere til tross for global elbil-revolusjon

  3. DEBATT

    Regjeringen innrømmer at klimamålene ikke nås. Samtidig takker de nei til det som virker.

  4. POLITIKK

    Regjeringens eget utvalg ser slutten for norsk olje og gass

  5. VERDEN

    Ny analyse: Norge kan tjene mye. Men det er krise for klimaet.

  6. DEBATT

    Vind, sol og batterier utfordrer Olje-Norge | Terje Osmundsen