Debatt

Dagens kortinnlegg, onsdag 14. mars

  • Debattredaksjonen

Dagens korte debattinnlegg tar for seg lærernormen, tap av norsk statsborgerskap, Grunnloven og ACER, profittbarnehager, Kringkastingsrådet og utsikt som blir borte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Må lærernormen utsettes til evig tid?

Ifølge et oppslag i Aftenposten 10. mars trenger Osloskolen ca. 800 nye lærere til høsten. 450 av disse skyldes ordinære forhold som pensjonering. Oslo har ca. 9 prosent av landets grunnskolelærere, det skulle indikere et ordinært lærerbehov på landsbasis på ca. 5000.
Dette er mer enn det antall nye lærere som gjør seg ferdig i år:
Som følge av frafall kommer ca. 2700 fra de ca. 4000 studieplassene i ordinære lærerutdanninger, pluss ca. 1300 fra praktisk-pedagogiske utdanninger. Dermed kan man regne med at den ordinære lærermangelen stiger med ca. 1000 i løpet av året.
Dessuten trenger Oslo 340 nye lærere som følge av den lærernormen KrF har fått gjennomslag for. Her er det beregnet et samlet behov på ca. 3000, men alle disse kommer ikke i år.
Mot denne bakgrunn ser man at lærernormen er et slag i luften – der finnes i utgangspunktet ikke nok lærere. Selv om Oslo skulle lykkes, vil det skje på bekostning av andre kommuner.
Hareide og hans våpendrager Grøvan har nettopp sørget for at stortingspresidenten slutter og går over i annen (stortings) virksomhet. Nå hviler det på Hareide og Grøvan å få et tilstrekkelig antall lærere som jobber i andre yrker, til å bli lærere – det er slik man har hevdet at man vil løse den mangel som oppstår.
Alternativt kan man gå en for en variant av de unntaksbestemmelser som ifølge oppslaget er foreslått: Ikke unntak fra normen i to eller fire år, men til evig tid. Det er vel et tidsperspektiv som det ikke er unaturlig for KrF å legge til grunn. Da kanman fortsatt rose seg av å ha fått på plass en lærernorm – bare ikke riktig med en gang.

Karl Øyvind Jordell, professor i pedagogikk, Universitetet i Oslo


Tap av norsk statsborgarskap

Høgre og Frp vil ta frå framandkrigarar, som dei mistenker for å vera terroristar, norsk statsborgarskap administrativt. Dei andre partia vil at det ikkje kan skje før domstolane har behandla saka.
Den som hadde vorte fråteke norsk statsborgarskap administrativt, kunne ha reist søksmål med krav om å få behalde statsborgarskapen, dersom dei meinte at avgjerda var feil. Dei kunne og be retten om midlertidig forføyning etter tvistemållova kapitel 34 for å få behalde statsborgarskapet til det ligg føre ein rettskraftig dom i saka.

I båe tilfelle kan saka soleis havne i retten. Føremonen med administrativ behandling er at ein kan unngå domstolbehandling der det openbert er grunnlag for å ta frå nokon statsborgarskapen. Dei som mister statsborgarskapen erkjenner at dei ikkje har grunnlag for søksmål. Elles må staten reise søksmål i alle saker der dei vil fråta nokon statsborgarskap.
Det er vel grunn til å tru at ingen ville verta fråteke norsk statsborgarskap administrativt utan at det vert føreteke ei grundig saksbehandling der parten får høve til å gjera greie for si sak.

Det synest som H/Frp sin måte å løyse slike saker på vil vera den rimelegaste og mest rasjonelle fordi ein unngår å belaste domstolane med grunnlause saker. Og ein får ei snøgg avgjerd i staden for å føre rettssaker om tap av statsborgarskap der saksøkte ikkje har noko å fara med.

Sverre Thune, pensjonert høgsterettsadvokat


Grunnloven og ACER

Stortinget kan bryte Grunnloven når de skal bestemme om Norge skal underlegge seg EUs energibyrå ACER, noe som innebærer at vedtaks- og beslutningsmyndighet innen kraftmarkedet overføres fra Norge til ACER.

Norge er ikke medlem i EU, og vi vil ikke ha stemmerett i ACER. Å overføre myndighet til et internasjonalt organ som Norge ikke er medlem av er ikke mulig etter Grunnloven, som sier at Norge skal være fritt og selvstendig. §115 gjelder bare myndighetsoverføring til et internasjonalt organ som Norge er med i.
Dette har helt sikkert Regjeringen visst. Derfor prøver de å forkle myndighetsoverføringen ved at alle vedtakene fra ACER først skal sendes til ESA og deretter til RME, som er en ny, norsk reguleringsmyndighet for energi. Det legges opp til at norske myndigheter ikke skal kunne påvirke vedtakene fra ACER, hverken i ESA eller RME. Den reelle virkningen er derfor at Norge blir direkte underlagt ACER, i strid med Grunnloven og dens intensjon.
Det er skremmende at de folkevalgte ikke er mer ydmyke overfor Grunnloven som demokratiet bygger på og som de derfor heller burde forsvare.

Trond Åmås, Oslo


Svaret er ikke mer byråkrati

Den kommersielle barnehagen Torshovhagen i Oslo har brukt millioner av skattepenger på blant annet spabehandlinger, duftlys og et besøk på Theatercaféen. Dette er bare det siste av en lang rekke saker om at skattepenger som skulle gått til barnas beste, i stedet går til privat berikelse.

Aftenposten mener på lederplass at svaret på dette er økt tilsyn og kontroll. Rødt er skeptisk til om mer byråkrati løser problemet. Det å slippe til kommersielle i barnehagene for deretter å regulere dem til ikke å opptre kommersielt, gir bare mening i Bakvendtland. Så lenge det er tillatt å drive barnehager for profitt, vil kommersielle eiere hente ut penger fra barnehagene. Et kommunalt tilsyn forandrer ikke på det.

Aftenposten hevder at «private bidrar til mangfold i løsninger og økt kvalitet.» Det som i realiteten skjer er ensretting gjennom at ideelle aktører kjøpes opp og presses ut, mens noen få, kommersielle konserner blir stadig mer dominerende. Når fire barnehagekonserner kontrollerer over halvparten av de private barnehagene, får vi det motsatte av mangfold.
Skal vi sikre at penger bevilget til barnehage kommer barna til gode, må velferden være profittfri. Det er derfor Rødt ønsker kommunale og ideelle, private barnehager, men sier nei til profittbarnehager.

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt og stortingsrepresentant


JA til Kringkastingsrådet

Advokat Ina Lindahl Nyrud vil legge ned Kringkastingsrådet og viser til at vi har Pressens Faglige Utvalg (PFU). Men Kringkastingsrådet er organ for lisensbetalerne, det er ikke PFU. NRK har en svært beskyttet posisjon på grunn av lisensfinansieringen. De velger fritt sin politiske og kulturelle plattform, uavhengig av hvem lisensbetalerne er. Hvis denne sterke posisjonen misbrukes, for eksempel ved at mange lisensbetalere ikke føler seg ivaretatt eller respektert, er ikke det en sak for PFU.
De vil, som Nyrud, mene at folk skal betale sin lisens og ta det de får. Men som kunder har vi rett til å klage. Liker jeg en avis dårlig, kjøper jeg den ikke. Men overfor NRK har vi ingen makt. Å vise til det frie redaktøransvaret blir derfor nokså maktarrogant. Alt vi har er Kringkastingsrådet. Rådet bør i stedet videreutvikles som lisensbetalernes organ! Det er politikerne som pålegger oss lisensen og som må sikre oss et lyttende organ. Nytt råd hvert fjerde år, sikrer balanse over tid. Skal lisensen bestå, må derfor også Kringkastingsrådet bestå.

Wenche Vågnes, Oslo


Farvel til utsyn og utsikt

Dette er utsikten i dag fra Ostadalsveien 50 mot Holmenkollåsen. I forgrunnen bygges det som skal bli OBOS nye Røakollen leilighetskompleks. Av anleggets prospekt fremgår at hele utsynet som bildet viser, vil bli erstattet av en sammenhengende bygning av samme høyde som tårnet i midten. Av samme prospekt fremgår at bygget skal rage 10 etasjer, mens tårnet faktisk er på 12 etasjer.

Blokkvegg på 10 etasjer og heistårn på 12 spolerer hele utsikten. Foto: Runar Iversen

Vårt håp er at OBOS ikke får lov til å hugge trærne i forgrunnen, for noen erstatning for redusert utsikt, og dermed redusert verdi av leilighet, er det vel bare å drømme om.
Men er dette en bevisst godkjennelse av Oslo kommune?

Runar Iversen, Oslo


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Pressens Faglige Utvalg
  3. EU
  4. ESA
  5. Oslo

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 22. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 19. februar