Debatt

Hvorfor gruveslam bør lagres på sjøbunnen og ikke på land | Knut Bjørlykke

  • Knut Bjørlykke
    Professor emeritus, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

Et geofaglig innlegg i debatten om deponi av gruveavfall i Repparfjorden i Finnmark. Stein J. Bjørge

Det er synd at miljøvernorganisasjonene ikke tar mer hensyn til kunnskap om hvordan geologiske og geokjemiske prosesser fungerer i naturen

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det kan være naturlig å tro at det er best å lagre giftig gruveavfall på land, og at sjøen er mer sårbar. Men alt som lagres på land, vil etter hvert bli utsatt for regn og oksygen og komme ut i sjøen. Dette er en naturlig forvitringsprosess som fører mineraler og også metaller ut i havet.

Det er nå lett å se hvor vi har hatt gruver og deponier på land fordi mineraler bli oksidert og det felles ut jern og andre metaller som danner rødfarget rust. Forvitring og erosjon vil også etter hvert transportere også gruveavfall lagret på land ut i havet.

Klumper seg sammen

Saltet i sjøvann gjør at leire som i ferskvann danner mye slam, blir flokkulert når elvevann kommer ut i havet. Dette foregår helt naturlig og fjerner mineraler og metaller som kommer ut i sjøen med elver fra land. Gruveslam som kommer ut i sjøen, blir også flokkulert: Små partikler klumper seg sammen slik at slammet ikke sprer seg mye i sjøvannet.

Vi har i våre fjorder alger som synker ned på bunnen og danner et svart slam som er oksygenfattig (reduserende) like under bunnen. Sjøvannet inneholder mye svovel som sulfat. Like under havbunnen blir sulfatet redusert til svovel som kan da binde seg til giftige metaller i som er løst i vannet.

Like under sjøbunnen er de fleste metaller mindre løselige enn i sjøvannet, derfor transporteres metaller nedover i bunnen. Dette gjør lagring av gruveavfall på sjøbunnen sikker med hensyn til spredningen av giftige stoffer. Dette gjelder særlig i fjorder hvor det er lite strøm og erosjon.

En sikrere løsning

Lagring på land medfører også risiko for at demninger lekker eller ødelegges slik vi har sett i Brasil. Det burde vært klart at lagring på sjøbunnen i fjorder er en meget sikrere løsning på problemet med gruveavfallet. Det er synd at miljøvernorganisasjonene ikke tar mere hensyn til kunnskap om hvordan geologiske og geokjemiske prosesser fungerer i naturen.

Les også

For deg som trenger en rask innføring i debatten: Elleve fakta om omdiskutert gruvedrift i Repparfjorden

Nyhetsgrafikk.no

  1. Les også

    Aftenposten dro til Kvalsund i Finnmark for å høre hva folk der mener om gruvedrift og lagring av gruveslam i fjorden deres: – Folk ellers i landet må forstå at vi må ha noe å leve av vi også

  2. Les også

    Aftenposten mener: Sjødeponiet i Kvalsund bør sikres ytterligere

  3. Les også

    Naturvernere varsler hard kamp mot gruvedrift i Finnmark


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Miljøvern
  2. Natur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    En alvorlig forurensende bruk av Repparfjorden

  2. NORGE

    Regjeringen sier ja til gruvedrift i Kvalsund

  3. NORGE

    Slik ser det ut 36 år etter at gruvedumpingen stoppet

  4. VITEN

    Uventet nedgang av kvikksølv i fisk. Dette insektet avslører hvorfor.

  5. NORGE

    Elbiler trenger kobber. Miljøorganisasjoner sier nei til gruvedrift. Her er 11 fakta om saken.

  6. NORGE

    Gruvekonflikten i Finnmark: – Folk ellers i landet må forstå at vi må ha noe å leve av vi også