Hvorfor gruveslam bør lagres på sjøbunnen og ikke på land | Knut Bjørlykke

  • Knut Bjørlykke
Et geofaglig innlegg i debatten om deponi av gruveavfall i Repparfjorden i Finnmark.

Det er synd at miljøvernorganisasjonene ikke tar mer hensyn til kunnskap om hvordan geologiske og geokjemiske prosesser fungerer i naturen

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det kan være naturlig å tro at det er best å lagre giftig gruveavfall på land, og at sjøen er mer sårbar. Men alt som lagres på land, vil etter hvert bli utsatt for regn og oksygen og komme ut i sjøen. Dette er en naturlig forvitringsprosess som fører mineraler og også metaller ut i havet.

Det er nå lett å se hvor vi har hatt gruver og deponier på land fordi mineraler bli oksidert og det felles ut jern og andre metaller som danner rødfarget rust. Forvitring og erosjon vil også etter hvert transportere også gruveavfall lagret på land ut i havet.

Klumper seg sammen

Saltet i sjøvann gjør at leire som i ferskvann danner mye slam, blir flokkulert når elvevann kommer ut i havet. Dette foregår helt naturlig og fjerner mineraler og metaller som kommer ut i sjøen med elver fra land. Gruveslam som kommer ut i sjøen, blir også flokkulert: Små partikler klumper seg sammen slik at slammet ikke sprer seg mye i sjøvannet.

Vi har i våre fjorder alger som synker ned på bunnen og danner et svart slam som er oksygenfattig (reduserende) like under bunnen. Sjøvannet inneholder mye svovel som sulfat. Like under havbunnen blir sulfatet redusert til svovel som kan da binde seg til giftige metaller i som er løst i vannet.

Like under sjøbunnen er de fleste metaller mindre løselige enn i sjøvannet, derfor transporteres metaller nedover i bunnen. Dette gjør lagring av gruveavfall på sjøbunnen sikker med hensyn til spredningen av giftige stoffer. Dette gjelder særlig i fjorder hvor det er lite strøm og erosjon.

En sikrere løsning

Lagring på land medfører også risiko for at demninger lekker eller ødelegges slik vi har sett i Brasil. Det burde vært klart at lagring på sjøbunnen i fjorder er en meget sikrere løsning på problemet med gruveavfallet. Det er synd at miljøvernorganisasjonene ikke tar mere hensyn til kunnskap om hvordan geologiske og geokjemiske prosesser fungerer i naturen.

Les også

For deg som trenger en rask innføring i debatten: Elleve fakta om omdiskutert gruvedrift i Repparfjorden