Debatt

Mobilen er en god venn i pensjonisthverdagen | Bente Brodersen

  • Bente Brodersen, Rykkinn

Det er i naturen Bente Brodersen finner de beste motivene. Skjermdump Instragram

Jeg ønsker ikke å bli frakoblet. Aller mest fortvilet tror jeg at jeg ville blitt over å miste muligheten til å ta og dele bilder, og til å miste hele vennenettverket.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi spurte våre lesere: Hvilken rolle spiller mobiltelefonen i ditt liv? Dette bidraget kom på 2. plass.

Noen kvelder er det nesten litt vanskelig å komme seg i seng. Nye venner, nye bilder, nye hilsener, det vil ingen ende ta. Så fortsetter det til morgenkaffen, ved morgenvinduet.

Alltid legges det ut nye bilder. Noen deler kaffestunden, været, solnedgangen fra i går, hunden, katten, rådyret ved huset, fuglene på fuglebrettet eller noe fra ferien i utlandet.

Her er selverkjennelser, livsmotto, ord for dagen, noe om kjærligheten til livet, til naturen, til barna, til barnebarna eller til kjæresten. Det kan være så mangt.

Bente Brodersens tekst kom på andreplass i Aftenpostens skrivekonkurranse om hvilken rolle mobiltelefonen spiller i livene våre. Privat

Les også

Video: Teknisk sett er vi sammen nå | Alice Olesen


Vi er så forskjellige, og vi presenterer oss gjennom bilder og tekst. Det er Instagram jeg snakker om. Fotogallerier fra fotografer verden over, sammen med bilder fra oss som bare er glad i å fotografere. Det gir faktisk også god trening i engelsk, hvis man ønsker.

Mine «digitale venner»

Her sitter jeg. På to år har jeg gjennomgått to hofteoperasjoner, og nå må jeg vente på å kunne gå normalt igjen. Hver dag må jeg trene, komme meg ut på tur. Opptrening tar tid, men gir også mye tid på sofaen. Dette er mitt fjerde år som pensjonist, med familien langt unna.


Mange dager er mine «digitale venner» mine aller nærmeste. Det er digitale kontakter jeg er blitt kjent med gjennom egne og deres bilder og kommentarer de siste par årene. Noen er jeg blitt «ordentlig» kjent med ved at vi har gjort avtaler, har møtt hverandre og blitt kjent i virkeligheten. Det er flotte mennesker, som oppmuntrer, som liker å ta bilder akkurat som meg selv, som sprer glede ved å dele på nettet, på mobilen.

Ja, selve det å dele er blitt en hobby. Vi skaper relasjoner og vennskap, legger ut «likes» og kommentarer, helt uavhengig av geografi. Vår fantastiske nye verden!


Det er moro når kontaktnettet utvides

Jeg har alltid likt å fotografere. Mitt første fotoapparat fikk jeg da jeg var seks år. Nå er det Iphonen som gjelder. Den er alltid med og tar overraskende gode bilder. Det holder i alle fall lenge for Instagram, for den lille mobilskjermen. Små videoer fungerer også utmerket.

Det er moro når flere oppdager billedgalleriet ditt, når kontaktnettet utvides.

Da jeg gikk på krykker etter siste operasjon, ble naturlig nok ikke turene så lange. Men en dag møtte jeg på en av de større sneglene med sitt store hus på ryggen. På langsomt sneglevis var den i ferd med å krysse stien foran meg. Det slo meg at jeg hadde truffet på en som beveget seg fremover enda langsommere enn meg.

Jeg lo litt for meg selv, krøket meg ned på knærne og tok et par bilder og en videosnutt. Samme kveld la jeg det ut på nettet, og kommentarene lot ikke vente på seg. Det ble i hvert fall litt moro ut av det!


Barn, barnebarn og de «ordentlige» vennene

Ja, hva er vel ikke livet annet enn å finne glede gjennom det du holder på med, og skape mening i hverdagen? Ved siden av å være glad i dine venner og dine nærmeste.


Mobilen er kanskje verktøyet der også. De nære, gode «ordentlige» vennene ringer jeg og sender tekstmeldinger til. Og familiemedlemmene, som faktisk alle bor en flyreise unna, barna og barnebarna, de snakker jeg med på telefonen, ja, altså på mobilen. Hos oss er bestemor bare en mobiltelefon unna!


Iblant må jeg ta meg selv i nakken og passe på at tilstrekkelig mye av dagen må være igjen til de ordentlige vennene, til møtene i den ordentlige virkeligheten, til besøkene, kontaktene og avtalene. Iblant er det skulderen som sier ifra at altfor mye statisk håndtering av mobilen fører til smerte. Da må det bevegelse til.

Andre ganger er det øynene som blir slitne av for lange stunder med den lille skjermen. Og noe husarbeid må også en bestemor gjøre. Og mange ganger er det heller tid for å gå en tur ut, ut i skogen, ut langs stranden. Ja, ut med mobilen og ta noen bilder.


Bildene det viktigste

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten alle apper, billetter til reiser, kino, teater og konserter, abonnementer, kort, oversikter, telefonlisten med alle kontaktene, samt hele leksikonet/alle oppslag som til enhver tid er tilgjengelig.

Men aller mest fortvilet tror jeg at jeg ville blitt over å miste muligheten til å ta og dele bilder, og til å miste hele vennenettverket, som jeg jo tror jeg har i hodet, men som jeg faktisk har gjennom nettfunksjonen i mobilen.

Jeg ønsker ikke å bli frakoblet. Kanskje er mobilen rett og slett blitt uunnværlig?

Les mer om

  1. Sosiale medier
  2. Instagram
  3. Teknologi
  4. Debatt
  5. Mobiltelefoni

Relevante artikler

  1. SID

    Video: Teknisk sett er vi sammen nå | Alice Olesen

  2. MENINGER

    Jeg trengte en klem. Jeg fikk en robot. Og en snap.

  3. KULTUR

    Alle som én stirrer oppslukt inn i skjermen. I forsøket på å forevige det fine øyeblikket får vi det ikke med oss.

  4. FAMILIE OG OPPVEKST

    Psykologen: Slik påvirkes familien når ferielivet deles på sosiale medier

  5. KRONIKK

    Meninger: Hjelp – mobilzombiene kommer!

  6. NORGE

    Forskerne gjorde et skjulte eksperiment om Facebook. Svarene de fikk, er dårlig nytt for unge og menn.