Debatt

Kort sagt, tirsdag 15. januar

  • Debattredaksjonen

Reisereportasjer, kjøttproduksjon, ytringsfrihet i Utdanningsforbundet - og hva er egentlig miljøhovedstaden? Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten bør lære av danske Politiken

Aftenposten 12. januar flommer over av reklame for klimaødeleggende flyreising. Det gir avisen penger i kassen.

Den danske avisen Politiken erkjenner åpent sitt dilemma 6. januar. De ønsker å være klimavennlige, men økonomien avhenger av annonseinntektene fra flybusinessen. Samtidig tar Politiken noen grep:
De vil reformere reisejournalistikken sin. De tar oppgjør med egen reising og legger om profilen på sitt reisestoff. Nå vil de vektlegge kortreiste opplevelser, som kan nås med tog, og begrenser antallet anbefalinger som medfører negative klimautslipp. En storartet begynnelse!

Aftenposten har ingen slike planer. Det får holde at journalistikken opplyser om klimaskadene ved flyreising. Resten er opp til den enkelte, ifølge sjefredaktøren: «Aftenpostens lesere er selv godt rustet til å gjøre sine egne reisevalg» (Vårt Land 10. januar). Egne reisevalg? Tja!

Er det ikke heller slik at reiseselskapenes massive reklame påvirker oss til å ta deres valg? Påvirker den ikke leserne til å la være å bry seg om at all flyreisingen skader kloden?
Det erkjenner Politikens lesere og dens sjefredaktør. Og kanskje er også Aftenpostens sjefredaktør på glid likevel når han sier: «Men Politiken gjør mye bra, ideen kan være god og verdt å se på.»

Aftenposten bør følge Politikens eksempel. Som en begynnelse: Legg om profilen på reisestoffet. Reduser utslipp fra egen reising!

Elisabeth Tveter Briseid, medlem, Besteforeldrenes klimaaksjon, Drammen og omegn


Friske dyr er ingen friskmelding

«Friske dyr i Norge stinker lite», skriver Veterinærinstituttet i Aftenposten 11. januar. Det er flott at Norge har lite sykdom og et lavt forbruk av antibiotika i husdyrproduksjonen. En god grunn til å opprettholde dagens høye kjøttforbruk er det imidlertid ikke.

Et høyt kjøttforbruk forutsetter et intensivt husdyrhold, som har alvorlige konsekvenser for dyrevelferden. Til tross for lav forekomst av smittsomme sykdommer, avles også norske husdyr til unormalt rask vekst og lever korte liv på liten plass, med svært begrenset mulighet til å få utløp for medfødte adferdsbehov.

Det er bred enighet om at redusert kjøttproduksjon er et viktig tiltak for å senke klimagassutslippene i landbruket, også i Norge. Dette er også foreslått av arbeidsgruppen som utredet klimatiltak i landbruket i anledning de pågående klimaforhandlingene mellom landbruksorganisasjonene og regjeringen.

Det er gode nyheter at stadig flere forbrukere ønsker å spise mindre kjøtt. At norske dyr er friske, endrer ikke på fakta: et redusert kjøttforbruk er godt for dyrevelferden, klimaet og folkehelsen.

Helle Haukvik, veterinær i Dyrevernalliansen


Utdanningsforbundet og ytringsfriheten

I Aftenposten 11. januar stiller Erlend Gjestrud spørsmål ved Utdanningsforbundets forhold til ytringsfriheten. Han baserer seg på en misforståelse som har spredt seg denne uken og ber oss svare på hvorfor vi vil «innrapportere» Hege Storhaug til FN for at hun skal «stilles til et slags ansvar – for sin religionskritikk».

Saken er at vi er en av mange organisasjoner som har bidratt til en såkalt skyggerapport om norske forhold sendt til FNs rasediskrimineringskomité. Der er Storhaug nevnt som et eksempel på en aktør som fremmer islam- og innvandringskritiske holdninger. Som Faktisk.no har vist i sin faktasjekk: Organisasjonene har ikke klaget inn Hege Storhaug til FN og ikke bedt om noen form for etterforskning eller straff. Document.no har slettet påstanden fra sin nettside.

Vi er uenige med Hege Storhaug. Men det kunne ikke falle oss inn å ta til orde for at hun skulle straffes for det hun har ytret. For Utdanningsforbundet er ytringsfrihet, innenfor rammene av norsk lov, en rettighet og verdi som vi stadig løfter frem. Vi bruker ytringsfriheten aktivt selv, vi oppfordrer lærere og ledere i barnehage og skole til å bruke den og vi dyrker diskusjoner i klasserommet. Elevene skal vite og verdsette at det er en demokratisk verdi å kunne være uenige med hverandre.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet


Hva miljøhovedstaden egentlig er

Aftenposten-kommentator Andreas Slettholm spør hvorfor det er et «tverrpolitisk ønske om at Oslo på død og liv skal være Europas miljøhovedstad». Han sier at kåringer og priser er et virkemiddel for å øke grønn omstilling og at det er et forsøk på å påvirke opinionen. Begge deler er i og for seg riktig – men fortjener mer begrunnelse enn han gir.

Miljøpolitikken utfordrer oss, tiltak kan oppleves som urimelige. Samtidig krever hensynet til klima og miljø at vi handler nå, og vi vet at oppslutningen er stor.
Når det protesteres mot restriksjoner i biltrafikk er det lett å glemme at luftforurensningen i byen for kort tid siden var uakseptabel. Tidligere kunne vi ikke bade i Oslofjorden fordi vannet var forurenset av lokale utslipp. I dag bader folk som aldri før.

I miljøhovedstadsåret fortsetter vi satsingen som har pågått over flere tiår. Vi skal forsterke og øke kunnskapen om hva som skal til for at Oslo skal bli en enda grønnere by.

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i byer, og byene står for de største utslippene. Men byene har også løsningene. «Kan dere fortelle om Oslos klimabudsjett?» er et av de hyppigste spørsmålene Oslo kommune får fra andre byer.

Miljøhovedstadsåret skal, som Slettholm ønsker seg, selvsagt by på mye gøy, med et mangfold av publikumsrettede arrangementer. Folk, organisasjoner og næringsliv skal bidra. Det kan være lett å gjøre narr av litterær klimamesse i Kampen kirke eller morgenturer i byens grønne lunger i regi av Oslo Ornitologiske. Men hvor mange vet egentlig at Oslo er den byen i Europa med størst artsmangfold?

En forutsetning for å bli flinkere til å ta vare på det vi har, er å vite mer om det, og hvor sårbart det egentlig er. Mye av det som skjer i 2019 handler derfor om å øke kunnskapen, og hvordan hver og én av oss kan bidra.

Anita Lindahl Trosdahl, prosjektleder Oslo europeisk miljøhovedstad 2019

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 8. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august