Det er et problem at kunstnere blir drapstruet og anmeldt
Vi skal styrke kunstneres kår uten å innskrenke ytringsfriheten for andre.
Forbundsleder i Norske Dansekunstnere Kristine Karåla Øren insisterer i Aftenposten 7. juli på at kunstnerorganisasjonene har et sterkt felles ønske om å «styrke og utvide ytringsrommet».
Det samme ønsker Ytringsfrihetskommisjonen. Vi tar gjerne imot innspill om tiltak som kan styrke kunstneres kår uten å innskrenke ytringsfriheten for andre.
Ikke enkel oppgave
Det er et reelt problem at en forfatter som Sumaya Jirde Ali blir drapstruet. Det var også et problem da teaterforestillingen «Ways of Seeing» ble politianmeldt. Andre kunstnere blir også utsatt for sjikane på grunn av lovlig fremsatte kunstneriske ytringer.
Det finnes straffebud som rammer dem som krenker medborgere på denne måten. Og det er en prioritert oppgave for politiet å forfølge hatkriminalitet.
Det er også et reelt problem at kunstnere og andre blir utsatt for ytringer som oppleves som krenkende, men som ikke er ulovlige. Dette kan lede til ufrivillig selvsensur.
Noen grupper i samfunnet er mer utsatt for en slik innskrenking av ytringsrommet enn andre.
Det er en prioritert oppgave for politiet å forfølge hatkriminalitet
Når de reelle mulighetene til å delta i offentlige debatter blir svekket for noen, forringer det ytringsrommet for oss alle.
Ytringsfrihetskommisjonen skal foreslå tiltak som «fremmer bred deltagelse i det offentlige ordskiftet», nettopp i lys av disse utfordringene.
Det er en oppgave vi tar på største alvor, men den er ikke enkel å løse.
Hardere ytringsklima
Danmark hadde nylig en ytringsfrihetskommisjon. Den konkluderte med at et hardere ytringsklima var et spørsmål om «ytringssikkerhet».
Danmark ble i 2005 utpekt av militante islamister som et legitimt terrormål, etter Jyllands-Postens offentliggjøring av 12 Muhammed-karikaturer. Betegnelsen må leses i lys av dette.
Ved lanseringen av rapporten ble nettopp ytringssikkerhet, som favner om alt fra personangrep og sjikane til terror og vold for å hindre personer i å delta i offentligheten, løftet frem som en av de store utfordringene for vår tid.
Det er en oppgave vi tar på største alvor, men den er ikke enkel å løse
Den danske kommisjonens løsninger dreier seg om to ting. De anbefalte en økt satsing på og bekjempelse av straffbare handlinger som rammer lovlige ytringer.
Kommisjonen anbefalte også at man fokuserer på å fremme debattkultur blant borgerne. Det skulle blant annet gjøres gjennom kampanjer, utdanningsinstitusjoner og aktivisering av sivilsamfunnet.
Kommisjonen pekte særlig på behovet for «digital dannelse». De presiserte at dette ikke bare handlet om å få en respektfull ytringskultur på nett, men også om å utvikle evne til å stå imot kritikk når debattene spisser seg til.
Jeg kan love at vi i Ytringsfrihetskommisjonen ikke mangler vilje til å komme med mer konkrete tiltak for ytringssikkerhet for Kultur-Norge.
Men gode løsninger ligger ikke i dagen, og vi tar gjerne imot mer konstruktive innspill enn oppropet.
