Debatt

Tilregnelighet er neppe svart-hvitt

  • Per R. Anthi
    Per R. Anthi
    Psykoanalytiker
Kan begge sakkyndighetsrapportene på hver sin måte gi et sannferdig bilde av Breiviks mentale tilstand? spør Per R. Anthi. Bildet er fra rettssal 250 i Oslo tinghus, der store deler av rettssaken mot 22. juli-terroristen foregikk.

Psykiatriske diagnoser er ikke like objektivt fundert som en betennelse i blindtarmen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Psykiatriprofessor Tor K. Larsen reiser en rekke viktige spørsmål i et debattinnlegg i Aftenposten 28. juli. Var Breivik tilregnelig eller ikke?

Men hva mener vi egentlig når noen blir vurdert som tilregnelig? Og er det slik at en person som har en psykotisk lidelse, implisitt må regnes som utilregnelig?

Jeg har også som Larsen vært sakkyndig i en høyesterettssak der det var uenighet om en person var psykotisk eller ikke. Jeg var i mange år klinisk psykolog på ulike avdelinger på Gaustad sykehus. Av erfaring vet jeg hvor vanskelig det kan være å gi en klar oppfatning om en person er psykotisk eller ikke.

Psykiatriske diagnoser er nemlig ikke like objektivt fundert som for eksempel en betennelse i blindtarmen.

Falsk motsetning

I Aftenposten 24. juli 2011 uttalte en psykiater ved Haukeland sykehus at Breivik neppe var gal. Argumentet var at «han må ha planlagt angrepene i lang tid. Han må ha fremstått troverdig da han bløffet seg med en båt til Utøya, og senere da han utga ga seg for en redningsmann og lokket til seg livredde AUF-ere». Et slikt resonnement er jeg dypt uenig i.

Galskap er ikke nødvendigvis noe man kan konkludere med på bakgrunn av ytre atferd. Jeg er også enig med Larsen i at enkelte med en alvorlig sinnslidelse kan bli tiltrukket av ekstreme ideologier. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom ideologi og psykose, som man derimot kan få inntrykk av når slike tema diskuteres.

Et eksempel på at det ikke er en slik motsetning, er Rudolf Hess, Hitlers nestkommanderende og en av hans sjefsideologer. I mai 1941 dro Hess fra Tyskland i et jagerfly og crashlandet i Skottland. Hensikten var angivelig å komme i fredsforhandlinger med britene.

Hess ble vurdert som psykotisk og derfor ikke hengt som de andre sentrale krigsforbryterne. I stedet måtte han tilbringe alle sine dager i Spandaufengselet i Berlin.

Enten eller?

Det vanligste symptomet ved psykose er ikke, som mange tror, vrangforestillinger (64 prosent) eller hallusinasjoner (74 prosent). Det er snarere psykisk tilbaketrekning og mangel på selvforståelse og innsikt (97 prosent), ifølge den engelske psykiateren Richard Lucas i boken The Psychotic Wavelength (2009).

Denne mangelen på innsikt kommer til utrykk ved å benekte og rasjonalisere bort eventuelle tegn på psykotiske prosesser. Dersom vi ikke er klar over slike forsvarsmekanismer, står vi i fare for å overse en underliggende psykotisk forstyrrelse.

Psykotiske pasienter er veldig forskjellige. Alle har sin unike personlighet. Noen har nevrotiske trekk, andre en ikke-psykotisk del avskilt fra den psykotiske. Andre igjen kan ha alvorlige personlighetsforstyrrelser parallelt med de psykotiske symptomene.

Jeg synes diskusjonen omkring Breiviks mentale tilstand har vært preget av en enten-eller-holdning: psykotisk eller personlighetsforstyrrelse. Dette er klarest illustrert av de to psykiatrirapportene som kom før dommen.

Kan begge sakkyndighetsrapportene på hver sin måte gi et sannferdig bilde av Breiviks mentale tilstand? Hvilken konklusjon skulle en da trekke når det gjelder spørsmålet om tilregnelighet?

For dårlige vilkår i psykiatrien

Fortsatt vet vi for lite om psykiske lidelser. Vi har mye igjen i hvordan vi organiserer de psykiatriske helsetjenestene, slik Larsen også antyder.

Vi trenger bedre vilkår for dem som arbeider i psykiatrien, og det er et viktig samfunnsprosjekt å fange opp unge mennesker som sliter mental. Hvis ikke kan de i verste fall utvikle psykotiske forstyrrelser.

Forholdene er i dag preget av standardiserte, detaljerte prosedyrer, re-organiseringer og reduksjon av sykehussenger. Det gjør ikke tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser bedre.

Forskning tyder på at det er svært vanskelig å utvikle nye og bedre medisiner, ifølge legen Svein Haugsgjerd i Å møte psykisk smerte (2018). I stedet burde vi heller utdanne flere kvalifiserte helsearbeidere og etablere fagmiljøer der det er mulig skape ny kunnskap og kompetanse, slik at deres vanskelige jobb blir mer interessant og givende. Det er et stort problem at det er så få leger som ønsker å spesialisere seg i psykiatri.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Vi var nær en rettsskandale. Det er skremmende å tenke på. | Anne-Kari Torgalsbøen

  2. Vi var ikke nær en rettsskandale i 2011 | Tor K. Larsen

Les mer om

  1. Psykiatri
  2. 22. juli