Debatt

Kort sagt, torsdag 28. april

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Koranbrenning. Boligbygging. Russland-kritikk. Forskningsformidling. Klimamål. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det sekulære samfunnets blinde side

Brenning av koranen er ikke en ytring som må beskyttes. Det er ytringsmisbruk, oppvisning av hån og forakt, ment for å krenke og såre muslimer maksimalt.

Vårt sekulære samfunn har en blindsone her. Hvordan kan politiet fremme god dialog med muslimer og samtidig beskytte den groveste fornærmelsen man kan tenke seg? Hvordan kan tåregass og batonger til forsvar for koranbrenning hindre radikalisering?

Sensitiviteten mot krenkelser av ulike grupper i samfunnet er selektiv. Noen er uangripelige, mens andre skal nærmest kunne spyttes i ansiktet i ytringsfrihetens navn. Det er en kulturell dumhet, en umodenhet i samfunnet som jeg er lei meg for. Min erfaring som kristen forkynner er at muslimer gjerne kan diskutere sin tro og tåler ulike syn. Men å brenne koranen er noe helt annet.

Skadevirkningene av koranbrenning er langvarige og vidtrekkende. Alle som jobber for norske interesser i muslimske land, vet dette. Jeg har selv opplevd hvordan koranbrenning i Kristiansand skapte uro i Jakarta, Indonesia. Bildene spres på et øyeblikk over hele verden.

Politiet må behandle koranbrenning som ordensforstyrrelse, ikke en ytring.

Børge E. Bentsen, Stokmarknes


Aftenposten villeder

Aftenpostens lederartikkel 25. april tar for seg en pågående nyorientering i boligpolitikken i Oslo. Avisen har ved flere anledninger skrevet om innbyggernes og politikernes ønske om mer variasjon i boligtypologi. Det er den ensidige satsingen på blokker vi vil til livs.

Jeg er glad for at Aftenposten interesserer seg for temaet, men er skuffet over at de fremstiller de politiske prosessene bak initiativet helt feil. Ved flere anledninger er det blitt fremstilt som om Høyre bare interesserer seg for vestkanten. I nevnte lederartikkel skriver avisen at det var Rødt som fikk med seg Høyre og Venstre i en pågående sak på Rødtvet i Groruddalen. Det er feil.

Det er Høyre som har foreslått økt satsing på rekkehus/townhouse og noe nedskalering av vanlige blokker. Det var også Høyre som foreslo det samme i planprogrammet for Bjerke.

Jeg er glad for det gode samarbeidet med Rødt i disse sakene, men rett skal være rett. Det var Høyre som hadde forslagene, og Rødt som støttet. Ikke omvendt.

James Stove Lorentzen (H), leder av byutviklingsutvalget, Oslo bystyre


Historieløst om Russland-kritikk

En av Aftenpostens kommentatorer skrev nylig: «Skarp Russland-kritikk var en sjeldenhet på ytre venstre fløy i Norge før februar 2022.»

Jeg måtte lese denne påstanden både to og tre ganger.

Kritikk av Sovjetunionen (i dag: Russland) var ett av de store stridsspørsmålene da en ny revolusjonær bevegelse vokste frem i Norge fra midten av 1960-tallet. Ideologisk avvisning av det sovjetiske systemet og motstand mot sovjetisk ekspansjonspolitikk skapte et politisk vannskille mellom «ytre venstre fløy» og de etablerte venstresidepartiene.

En venstreopposisjon i Sosialistisk Folkeparti (i dag SV) brøt ut. En del av dem startet forarbeidet til det som noen år senere ble AKP og RV.

21. august 1968 rullet Sovjetunionens panserkolonner inn i Tsjekkoslovakia. De som forberedte et nytt og rødt parti, demonstrerte den kvelden med røde faner utenfor den sovjetiske ambassaden i Oslo.

Mer enn 50 år med skarp kritikk av Sovjet og senere Russland er noe jeg syns vi på «ytre venstre fløy» har grunn til å være stolte av.

Erling Folkvord, medlem av Rødt


Medienes ansvar for god forskningsformidling

På kronikkplass 18. april kritiserer Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland Kierulf-utvalgets rapport «Akademisk ytringsfrihet». De hevder at rapportens synspunkter på manglende forskningsformidling fra akademia hviler på sviktende empirisk grunnlag og er opptatt av at «formidlingen er sann og presis». De reagerer på at det i rapporten heter: «Tellende» formidling trenger ikke å være «kvalitetssikret».

Selv om vitenskapen aldri kan gi den absolutte «sannhet» på noe tidspunkt, er det klart at forskningsformidling bør være så presis og objektiv som mulig. Et viktig ansvar her som hverken Kierulf-utvalget eller Holtsmark og Haaland nevner, påhviler mediene og journalister, som ofte svikter ved formidling av forskning. Årsaken er først og fremst fravær av kompetente forskningsjournalister.

Mangelen på kunnskapsbasert forskningsjournalistikk viser seg når forskere intervjues om egne resultater. Journalisten er ute av stand til å stille kritiske spørsmål til forskeren, som kan ha ulike motiver – kommersielle, karrieremessige eller ideologiske – for å hausse betydningen av sine funn.

Journalisten unnlater oftest å innhente kritiske synspunkter til de aktuelle funnene fra andre forskere. På kontroversielle områder velges intervjuobjekter fra miljøer som antas å forvalte «sannheten», mens motstemmer i liten grad kommer til orde. Resultatet er reportasjer hvor journalisten fremstår som mikrofonstativ for forskeren.

Stig S. Frøland, professor i medisin


Skal vi ikke ha nasjonale klimamål, Aftenposten?

På lederplass 23. april oppfordrer Aftenposten regjeringen til å droppe klimamålet om 55 prosent kutt innen 2030. Det er sant at vi er langt unna målet. Det er også sant at Norge uansett er forpliktet gjennom Parisavtalen. Oppfordringen er likevel merkelig.

Klima og natur må nå i langt større grad legge rammer for politikk og pengebruk. Regjeringen har lovet å lage forpliktende klimabudsjetter der nasjonale utslippsmål ikke kan overskrides. Dette gir lite mening uten et mål å styre mot. Bør slike budsjetter også droppes?

Det kan også være fristende å argumentere for at vi heller bør bruke penger på å redusere utslipp utenfor Norge, der løsningene er billigere. Det gir kanskje mening i et samfunn der alle skal kutte litt. Men utslippene skal til null, og i denne økonomien skal norske bedrifter finne sin plass. Det blir vanskeligere og dyrere jo lenger vi venter.

Zero la nylig frem en plan for hvordan norske utslipp kan kuttes med 55 prosent innen 2030. Det er vanskelig nok om ikke Aftenposten fritar regjeringen for sitt ansvar.

Sigrun Gjerløw Aasland, leder, Miljøstiftelsen Zero

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Ytringsfrihet
  3. Boligpolitikk