Debatt

Kort sagt, mandag 31. januar

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Ungarn. Svømmeanlegg. Fiskeri. Strøm. Stridsvogner. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Glansbilder og propaganda om Viktor Orbán

Zoltán Kovács, den ungarske regjeringens pressetalsmann, anklager Frank Rossavik for å vri på sannheten i sin kommentar i Aftenposten 19. januar. Samtidig er hans eget forsvar av statsminister Viktor Orbán såpass selektiv at det minner om propaganda.

Kovács innleder med å avvise at Orbán trenger å sukre grøten for å vinne valget. Men når staten øker lønn og pensjon for en rekke grupper samtidig som de annonserer store skattelettelser like før valget, så virker det å fremstå som sjenerøs som et vel så sannsynlig mål som økonomisk bærekraft.

Videre skriver Kovács om effektive tiltak mot inflasjon.

Enn så lenge forblir dette spekulasjoner all den tid inflasjonen i Ungarn er blant de høyeste i Europa.

Kovács uttrykker også sin bekymring for splittelser i opposisjonen. Å «krangle» seg frem til kompromisser er imidlertid helt grunnleggende i et demokratisk flerpartisystem. Autoritære ledere skryter gjerne av sin effektivitet, men det er lett å vise frem glansbilder når man unngår offentlig debatt.

Nettopp debatt har for øvrig Orbán blitt utfordret til av opposisjonens statsministerkandidat. Men regjeringen avviser at det blir aktuelt med en slik meningsutveksling. Dette fremstår så klart svært respektløst mot eget elektorat, men har sin naturlige forklaring. Orbán møter sjelden andre enn sin egen propaganda-presse. Han vil neppe risikere å bli stilt kritiske spørsmål på TV like før valget.

Til slutt observerer jeg at Kovács ikke svarer på Rossaviks poenger om korrupsjonen i Ungarn. Det er kanskje like greit.

Albert Didriksen, ungarer og statsviter


Vestkantbadet skal være for hele Oslo

Mala Wang-Naveen fortviler over stengte Oslo-bad i Aftenposten 24. januar. Jeg kan ikke svare for kommunen, men for Vestkantbadet. Ja, vi er stengt.

Hele huset bygges om, men åpner for alle til høsten.

Vi har tatt over en del av Oslo-historien. En gave vi vil fortsette å dele med byen. Vestkantbadet åpnet i 1932. Oslo Lysverker brukte overskuddsvarmen fra hovedkontoret til et bad for de som ikke hadde dusj eller badekar hjemme. Nå er det fredet, men preget av 90 års bruk.

Restaureringen er møysommelig arbeid, i tett samarbeid med byantikvaren. Alt satt tilbake til originalt med mosaikken til Per Krohg i sentrum. I tillegg kommer behandlingsrom og gym.

Ja, Stordalen er en av eierne, men tilbudet skal være for alle. Og inngangsbilletten deretter.

Mange er utålmodige. Vi gleder oss til å ønske dere alle velkommen igjen mot slutten av 2022. I mellomtiden støtter vi alle som heier på Oslo-badene.

Jarle Moen, hotelldirektør ved Sommerro


Et lite land, men en stor havnasjon

Norge forvalter havområder som er seks til syv ganger større enn vårt eget landområde. Det vil gi viktige inntekter, arbeidsplasser og muligheter i årene som kommer – om vi spiller kortene riktig.

Regjeringen har satt seg et mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030. For å nå dette målet er vi avhengige av å lykkes med å utvikle både eksisterende og nye næringer i havet.

Fiskerinæringen er vår eldste næring og av stor betydning for norsk økonomi. For meg er det helt grunnleggende at vi skal ta vare på de tradisjonelle fiskeriene. Regjeringen har varslet at vi vil ruste opp havner og farleder slik at vi kan få mer gods fra vei til sjø og sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn.

Regjeringen vil også legge til rette for bærekraftig vekst i havbruksnæringen. I tilknytning til dette skal vi også utvikle et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser. Dette kan også ha potensial til å bli et nytt industrieventyr på kysten.

Både grønn skipsfart og digitalisering av maritim sektor er områder hvor norske aktører leder an i utviklingen. Regjeringen vil legge frem en grønn omstillingspakke for skipsfarten som skal kutte utslipp og videreutvikle den komplette maritime verdikjeden Norge er alene om å ha.

Vi trenger både mer klimavennlig sunn mat og mer fornybar energi til en verden i vekst. Samtidig må nye næringer finne sin plass, uten å fortrenge de eksisterende. For å sikre god sameksistens mellom de ulike havnæringene har regjeringen varslet at vi vil utarbeide egne næringsplaner for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet.

Regjeringen ønsker å forvalte og utnytte ressursene fra havet på en måte som skaper flere trygge helårsarbeidsplasser og bidrar til større verdiskaping.

Bjørnar Skjæran, fiskeri- og havminister (Ap)


Statnett om strømkablene

18. januar stilte jeg tre spørsmål til Statnett om de nye utenlandskablene til Storbritannia og Tyskland som ble åpnet i fjor. Statnett svarer 26. januar.

Mitt første spørsmål gjaldt strømprisene. Statnett mener fortsatt at de nye utenlandskablene kun vil bety 3–4 øre/KWH i økt pris på lang sikt. Men de gir ingen forklaring på den svært store prisøkningen som er skjedd etter at de nye kablene kom. Dette er også vanskelig å skjønne fordi nettoeksporten av strøm fra Norge ikke var høyere i 2021 enn årene før. Jeg har mistanke om at et svakt fungerende strømmarked og markedssamarbeid kan være en del av forklaringen.

Mitt andre spørsmål var om høye strømpriser betyr en samfunnsøkonomisk gevinst for Norge. Jeg konstaterer at Statnett svarer klart ja på dette på tross av det åpenbare tapet for norske strømkunder (bedrifter og husholdninger).

Mitt tredje spørsmål var om Statnett kan fortelle hvor stor klimaeffekten av de to nye utenlandskablene kan ha vært i 2021. Klimaeffekten var jo et hovedargument Statnett brukte for å få bygget kablene.

Dette svarer de ikke på, og grunnen er at det ikke har vært noen klimaeffekt.

Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi, NTNU


Verdens siste stridsvogner

Aftenposten er på sporet, men treffer ikke poenget i reportasjen om nye stridsvogner 28. januar.

Det er ikke bare general og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og generalløytnant og tidligere hærsjef Robert Mood som anser stridsvogner som foreldede, men alle land vi bør sammenligne oss med.

Vår viktigste amerikanske landmilitære partner, marinekorpset, fyller den funksjon som militært signal som generalmajor og hærsjef Lars Lervik viser til, men har avskaffet stridsvogner.

Britene kutter sitt antall Challenger II fra 227 til 148 moderat moderniserte og skal videre ned. Danskene bygger fremtidens hær på kjøp av 309 Piranha V 8-hjuls panservogner, som veier halvparten av en Leopard 2A7 og kan utrustes med de moderne sensorer og våpen fremtiden krever.

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) bør se ironien i at Tyskland tilbyr oss siste versjon av Leopard 2A7 samtidig med at de selv satser på et tysk-fransk samarbeid der Leopard 2A7 og franske Leclerc skal erstattes med et system av bemannede og ubemannede kjøretøyer, droner, helikoptre, moderne sensorer og presisjonsvåpen for korte, middels og lange avstander. Med andre ord fremtiden.

Slik utviklingen går, er det lett å se for seg trusselscenarioer der norske stridsvogner ikke kommer til skudd. Dels fordi de kommer frem for sent og dels fordi de ikke kommer frem overhodet. De blir dinosaurer.

John Berg, Oslo


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Ungarn
  3. Bad
  4. Oslo
  5. Fiskeri
  6. Strøm
  7. Forsvar