Debatt

Fra klimafjær til klimahøns

  • Øystein Sjølie
    Øystein Sjølie
    Samfunnsøkonom
Utfordringene ved klimaendringer er store nok som de er, så det burde være unødvendig å overdrive dem, skriver samfunnsøkonom Øystein Sjølie.

Når resultatene fra klimaforskningen når avisenes kronikksider, er de ofte kraftig overdrevet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Menneskelige utslipp av klimagasser bidrar til høyere temperaturer på jorden. Naturlig nok er mange bekymret for klimaendringene. Iblant tar det likevel litt av.

I et innlegg i Aftenposten 9. november påstår høyskolelektor Thomas Cottis, FN-direktør Helge Drange og professor Svein Tveitdal at det er en rekke «sikre» konsekvenser av en global oppvarming på 2 grader, altså 1 grad varmere enn i dag. Innlegget har mange lenker med kilder for påstandene.

Falle eller øke?

En av de mest alvorlige påstandene er at verdens matproduksjon skal falle med 20 prosent med en oppvarming på 2 grader. Kilden er tre rapporter publisert av Verdensbanken.

Disse understreker usikkerheten, men antyder at verdens matproduksjon kan falle med 5 prosent pr. grad oppvarming før man tar hensyn til tilpasning.

FNs organisasjon for mat og landbruk spår at matproduksjonen vil øke over hele verden frem til 2050. Mekanisering, bedre tilgang til kunstgjødsel og bedre såkorn bidrar til økte avlinger, selv i områder som blir hardt rammet av klimaendringene.

Folk tilpasser seg

En annen alvorlig påstand er at skal bli svært vanskelig å leve i store deler av tropene, Mellom-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia, hvis det blir 2 grader varmere.

Innleggsforfatterne bruker to kilder. En rapport som konsulentselskapet EY har skrevet for Miljødirektoratet, og en rapport som Cottis har skrevet for Fremtiden i våre hender.

Rapporten til Cottis inneholder et kort intervju med en klimaforsker i Cicero og er vanskelig å ettergå.

I rapporten fra EY er det tabeller med risikovurdering ved oppvarming på hhv. 2 og 4 grader for hver verdensdel. For eksempel blir risikoen for forekomst av tropiske sykdommer i Afrika «veldig høy» dersom det blir 2 grader varmere.

EY har kopiert tabellene fra FNs klimapanel rapport fra 2014. I tabellene har klimapanelet oppsummert risikoen for folk og samfunn hvis de ikke tilpasser seg klimaendringene. Det er dette EY har kopiert.

Klimapanelet viser imidlertid også risikoen dersom folk tilpasser seg, for eksempel med å drenere myrer for å hindre malariamygg å formere seg. Risikoen for økt forekomst av tropiske sykdommer i Afrika er ifølge klimapanelet «middels» hvis folk tilpasser seg, selv om det skulle bli ikke bare 2, men også 4 grader varmere.

Unødvendig å overdrive

Vil folk og samfunn tilpasse seg klimaendringene? Selvsagt. Vi tilpasser oss hele tiden endringer i både vær og klima. Og selv om klimaendringene går relativt raskt i geologisk perspektiv, går de relativt langsomt i et menneskelig perspektiv.

Å diskutere en utvikling der mennesker ikke tilpasser seg klimaendringer, er som å spille sjakk mens motstanderens brikker står stille. Det er helt uinteressant.

Slik blir klimafjær til klimahøns. FNs klimapanel oppsummerer forskningsresultater, EY kopierer de mest ekstreme og pessimistiske resultatene, og innleggsforfatterne overdriver EYs kopi.

Utfordringene ved klimaendringer er store nok som de er, så det burde være unødvendig å overdrive dem.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Klima
  2. Klimapolitikk
  3. FNs klimapanel