Strømmegigantene utnytter oss alle. Men teknologien gir oss håp.
Med filmtjenesten White Rabbit vil filmene kunne få inntektene direkte på konto i løpet av sekunder.
De siste årene har endringene i filmbransjen vært formidable. Manifesterte sannheter som 90-dagers kinovindu og kino før strømming har nærmest forsvunnet.
Filmindustriens fremtid er ikke lenger å selge film til distributører. Filmindustrien er blitt direkte salg av innhold til forbrukere. For Netflix betyr det å ta på seg en enorm gjeld for å skaffe abonnenter, mens Amazon selger film for å tjene penger på å selge sko.
Problematisk
Teknologigigantene fra Silicon Valley har i snitt 80 prosent av det europeiske strømmemarkedet. Hva de produserer, styrer i stor grad hva folk i hele verden ser på.
Det er problematisk fordi vi kun får tilgang til en brøkdel av innholdet som finnes der ute. Like ille er det at europeiske støtteordninger indirekte subsidier strømmegigantene som eier mer og mer europeisk film. Resultatet blir en filmindustri underlagt strømmegiganter som produserer strømlinjeformet innhold for å selge sko. Film blir som kaffe fra Starbucks: lite innovativ, lite interessant og lite god.
Spør du i dag en filmprodusent hvor filmen(e) deres er solgt, har de færreste peiling. De mottar kvartalsvise inntektsrapporter på et regneark, og salgsagentene sier selv at det er umulig å følge med på hvor filmene selges.
Det er ikke uten grunn at salgsagentenes kontrakter gir rom for 10 prosent avvik i inntektsrapporteringen før produsenten kan kreve økonomisk kompensasjon.
Minimal forståelse
EU har faktisk forstått filmbransjens manglende oversikt og utfordringene med innovasjon i filmdistribusjonen. 80 prosent av EU-filmer er tilgjengelig i tre land eller færre. Som EU selv skriver, er en stor del av problematikken relatert til kontraktene og håndteringen av filmdistribusjonen, som ikke er god nok. Nettopp derfor har EU vedtatt oppdatering av rettighetsdirektivet i artikkel 17 for å gi rom for å innhente tillatelse i etterkant av lansering.
Aftenposten-artikkelen om filmtjenesten White Rabbit gir minimal forståelse av hva filmtjenesten White Rabbit faktisk gjør og hvordan det fungerer og hvor filmdistribusjon er på vei.
Det virker som om hverken produsent Frederick Howard eller advokat Rune Ljostad faktisk prøvde produktet, og jeg vet at de ikke så på grensesnittet til rettighetshavere.
Dataen eies av forbrukeren
Det er en kjensgjerning at teknologi ofte ligger i forkant av loven. Og heldigvis tilgjengeliggjør teknologi verktøy til den enkelte filmprodusent, som til nå kun har vært forbeholdt Netflix, Amazon og Disney. Med White Rabbit vil filmen kunne få inntektene direkte på konto i løpet av sekunder – som også automatisk fordeles til alle som har royalties, arbeidskreditter eller har investert i filmen.
I motsetning til teknologigigantene eies dataen av forbrukeren som mot incentiver kan dele den med produsentene.
Man kan fortsette å bruke enorme ressurser på å verne om rettigheter til filmer med manglende inntjening og som er mindre verdt fordi den globale tilhengerskaren ikke har enkel tilgang til å betale for innholdet. Eller så kan filmbransjen levere det forbrukeren ønsker, bli uavhengig teknologigigantene og tjene gode penger igjen med innovasjon.
Teknologien er her. Er viljen?
En lengre versjon av dette debattinnlegget kan leses på Rushprint.
