Kort sagt, torsdag 25. august
Tretten bru. Oslo-skolen. Strømpriser. Her er dagens kortinnlegg.
Trebruer er utsatt for svingninger
Personer som bor ved Tretten bro og bruker den som gangbro, har i mediene kommet med observasjoner om at broen har gynget og beveget seg når biler kjørte over. Og slik broen ser ut etter bruddet, har den totalkollapset. Mye tyder på at den har kollapset på grunn av resonanssvingninger.
Trebru bygd som fagverk med boltede sammenføyninger vil ikke bli kompakt stiv som stål- eller betongbro. Broen på Tretten består også av flere seksjoner. I utgangspunktet vil slike konstruksjoner kunne bevege seg.
Som bro blir konstruksjonen utsatt for påkjenninger ved at biler kjører over og belaster konstruksjonen. Ettersom biler beveger seg fra seksjon til seksjon, vil seksjonene bli utsatt for ulik tyngde som utløser svingninger. Når det gjelder Tretten bro, tyder mye på at sammenføyningene er blitt så slitte og romslige at svingningene som oppsto da lastebilen kjørte over, har akselerert og endt opp i resonans. Det har ført til sammenbrudd.
Resonanssvingninger brukes ved beregninger av høyspent kraftledning som er utsatt for islast og vind. Når det oppstår samtidig, og dersom spennlengde og oppheng ikke er riktig avstemt, vil det kunne oppstå resonanssvingninger som i verste fall kan ende opp med at ledningene bryter sammen. Det kan sammenlignes med svingningene og kollapsen av broen på Tretten.
Denne erfaringen tilsier at trebruer bygd som fagverkskonstruksjon ikke er egnet dersom den har flere spenn. Da vil den være utsatt for svingninger, som kan ende opp som tilfellet på Tretten. For trebruer med bare ett spenn vil det ikke oppstå tilsvarende svingninger.
Gunner Myhren, sivilingeniør
Uforsvarlig elevstabling i Oslo-skolen
Elevorganisasjonen i Oslo og Utdanningsforbundet Oslo er bekymret for utviklingen i Oslo-skolen. Det er uforsvarlig mange elever pr. klasse i videregående skoler. Oslo-skolen har for få klasserom/areal til elevene. Det plasseres langt flere elever enn det som er forsvarlig i klasserommene.
Et konkret eksempel fra Oslo-skolen er utdanningsprogram for medier og kommunikasjon. I dag tilbyr Oslo-skolen alle elever som søker dette faget, å begynne i klasser med 37 elever. Det psykososiale arbeidsmiljøet og læringsmiljøet vil være spesielt utfordrende. Opplæringsloven gir elevene rett til et godt psykososialt arbeidsmiljø som kan fremme trivsel, trygghet, sosial tilhørighet og læring.
Det er åpenbart at lærernes mulighet til å gi den enkelte elev god oppfølging, blir svært begrenset når klassene overfylles på denne måten.
Når elevene starter opp skoleåret 2022/23 og møter klasserom der det knapt er mulig å få plass til 37 pulter, frykter vi at det vil føre til at færre elever fullfører og består. Elevstablingen på medier og kommunikasjon er bare ett av mange tilfeller hvor elever og lærere tilbys arbeidsforhold som på ingen måte står seg godt med tanke på Oslo-skolens ambisjoner.
Hannah Skare Myklebust, leder Elevorganisasjonen i Oslo
Rune Lang, kontaktperson videregående- og fagskole i Utdanningsforbundet Oslo
Tilbakefør statens ekstrainntekter til folket
På lederplass 22. august forsvarer Aftenposten regjeringens handlingsvegring når det gjelder de skyhøye strømprisene. Dagens strømpriser er en betydelig skatteøkning som gjør folk og bedrifter fattigere. Det skjer samtidig som staten tjener seg enda rikere på produksjon og eksport av strøm, olje og gass.
Fremskrittspartiet (Frp) foreslår ikke å bruke mer oljepenger for å hjelpe befolkningen og næringslivet med de ekstreme strømprisene, som Aftenposten hevder. Det vi foreslår, er at det offentlige skal tilbakeføre den gigantiske ekstra skatteregningen folk og bedrifter har fått. I vårt naboland Sverige har den sosialdemokratiske regjeringen sagt at de skal tilbakeføre ekstrainntekter de har på grunn av de høye strømprisene. Det skulle bare mangle at den norske staten gjør det samme.
Avgiftskuttene Frp foreslår, vil bringe prisnivået mer i takt med hva som var forutsetningen for statsbudsjettet for i år. Avgiftskutt på strøm, drivstoff og matvarer vil også bidra til å dempe presset mot neste års lønnsoppgjør. Årets lønnsoppgjør på 3,7 prosent vil innebære at folk taper kjøpekraft, og det vil få store konsekvenser for kravene til neste lønnsoppgjør. SSB har uttalt at strømstøtteordningen har bidratt til å dempe inflasjonen. En makspris på 50 øre pr. kWt, som inkluderer bedriftene, vil ytterligere bidra til å dempe prispresset i norsk økonomi samtidig som folk får redusert sine strømregninger.
I motsetning til de andre partiene er Frp også villig til å gjøre store grep for å få slutt på offentlig sløsing. Vi vil heller bruke de store pengene på å hjelpe folk enn å kaste dem ut av vinduet på rådyre og symbolske klimatiltak, bistand uten effekt og unødvendig byråkrati. Knapt noen vil vel savne fylkeskommunen om den legges ned.
Politikernes fremste oppgave må være å gjøre hverdagen enklest og best mulig for folk og næringsliv. Derfor vil Fremskrittspartiet gi folk tilbake den ekstraskatten de har fått av Støre og Vedum.
Sylvi Listhaug, partileder, Fremskrittspartiet
Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsperson, Fremskrittspartiet
