Debatt

Amatørmessig analyse om NATO | Matlary og Hjorth

  • Janne Haaland Matlary
    Professor, Universitetet i Oslo og Forsvarets Høgskole
  • Christian Bugge Hjorth
    Generalsekretær i Norges Forsvarsforening

Innleggsforfatterne mener at kommentator Frank Rossaviks behandler viktige strategiske sammenhenger svært lettvint. Bildet viser USAs president Donald Trump på vei til pressekonferanse etter NATO-toppmøtet i Brussel i juli 2018. Foto: Reinhard Krause / Reuters / NTB scanpix

USA ønsker at Europa tar mer militært ansvar for sin egen region, et beskjedent ønske nå 74 år etter krigen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Frank Rossaviks stort oppslåtte kommentar «NATO trygger ikke freden» 10. april har et høydramatisk budskap. Men analysen er amatørmessig. Her behandles viktige strategiske sammenhenger svært lettvint – ingenting mer sannsynlig enn noe annet:

Kina kan dominere hva som skjer i Europa via USA, USA kan miste all interesse for Europa, og at Russland kommer til å angripe Baltikum er like sannsynlig som det motsatte, samt cluet: Det er mer sannsynlig at USA ikke holder artikkel 5-løftet enn at de gjør det.

Derav konklusjonen: «NATO trygger ikke freden». Muligens er logikken her den samme som en Ap-politiker skal ha notert ned: «Svak argumentasjon, hev stemmen».

Janne Haaland Matlary, professor, Universitetet i Oslo og Forsvarets Høgskole


Dette er argumentene:

1. USA vil aldri risikere (atom) krig for å redde Europa
2. fordi USA har mindre strategisk interesse av Europa nå enn i den kalde krigen
3. fordi Kina er blitt hovedmotstander og Russland bare et «regionalt irritasjonsmoment»
4. derfor kan Europa kun få amerikansk hjelp mot å «byttehandle» med støtte til USAs Kina-politikk
5. ellers må Europa klare seg selv, men Tyskland kan igjen bli et arnested for ustabilitet i Europa

Christian Bugge Hjorth er generalsekretær i Norges Forsvarsforening.

Dette henger ikke sammen:

Ad 1: Det er enda mindre sannsynlig at Russland vil skape en artikkel 5-situasjon ved et angrep på for eksempel en baltisk stat enn at USA vil unnlate å svare på et slikt angrep. Russlands strategiske interesse ligger i å unngå en artikkel 5-situasjon, direkte konflikt med USA. Det er dessuten i begges interesse at atomvåpen ikke brukes. Et konvensjonelt angrep besvares konvensjonelt, ikke med atomvåpen.

Det er også helt usannsynlig at Russland skulle angripe, fordi politiske mål kan nås på så mange andre måter: ved cyber-angrep uten avsender, ved hybride metoder som ikke påkaller artikkel 5, etc.

I dag er ikke storkrig med tanks over grensen det aktuelle scenarioet i Baltikum, men heller «salami»-taktikk. Dessuten har alle amerikanske presidenter uttalt at man står fullt og helt bak artikkel 5. Og hvis man ikke reagerte, ville USA med en gang miste all troverdighet med sin avskrekking over hele kloden – det vi kaller extended deterrence, med øyeblikkelig virkning i Asia. Fritt frem for Kina dersom USA ikke lenger mener alvor! Så her står mye mer på spill for USA enn «bare» Europa.

Ad 2: Har USA liten interesse av Europa? Nei. USA trenger at vesten er samlet, at landet har tilgang på baser i Europa for utstasjonering andre steder, som behov for europeisk militær støtte utenlands – for eksempel en operasjon i Sør-Kina-havet? Og USA har bruk for Europas politiske støtte i WTO, FN, gjennom EU, etc. USA bruker nå mye mer penger i Europa og er til stede mye mer, ikke bare i Norge, men med ny base i Polen og andre steder.

Ad 3: Russland og Kina er like viktige «rivaler» av USA med hensyn til maktbalansen: Russland er mye viktigere enn Kina militært sett, Kina er mye viktigere enn Russland økonomisk sett. At Kina blir viktigere, innebærer ikke at Russland blir mindre viktig – hva slags logikk er det?

Ad 4: Europa avkreves solidaritet med USA med hensyn til synet på Huawei på den måten at USA ikke deler etterretning med land som bruker selskapet. Utover dette har Europa sin egen Kina-politikk. Det er ingen samordning av økonomisk politikk overfor Kina, tvert imot.

Ad 5: Hvis Europa vil sørge for sin egen sikkerhet, kan Europa gjøre dette dersom stormaktene bruker sine forsvarspenger smart og Tyskland bruker mye mer, samt at Tyskland skaffer seg atomvåpen. Men Tyskland har nettopp annonsert at landet ikke vil oppfylle sin multilaterale forpliktelse om 2 prosent av BNP til forsvar innen 2024 (så langt går snakket om viktigheten av det multilaterale samarbeid.) Ingen med vettet i behold tror at Tyskland vil kjøpe atomvåpen. Hva angår den høytidelig proklamerte EU-hæren, viser det seg at denne kun er «ein Sinnbild», altså et symbol, på videre integrasjon, sier regjeringen når den blir presset.

USA ønsker at Europa tar mer militært ansvar for sin egen region, et beskjedent ønske nå 74 år etter krigen, men faktum er at Europa ikke vil betale og heller ikke ta ansvar for seg selv.

Det er ikke USA som ikke vil trygge Europa; det er Europa selv.

  • Les også:
  1. Les også

    Aftenposten mener: Stoltenberg spiller en viktig rolle

  2. Les også

    Limet i Vestens samhold | Nils Morten Udgaard

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Nato
  2. USA
  3. Kina
  4. Russland
  5. Tyskland
  6. Frank Rossavik
  7. Internasjonal politikk

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Jo, NATO er i krise, Stoltenbergs opptreden i Kongressen til tross

  2. KOMMENTAR

    Hvis min artikkel om NATO er lettvint og amatørmessig, hva skal man da kalle Matlarys og Hjorths lesning av den?

  3. DEBATT

    Ingenting tyder på at USAs sikkerhetsgaranti er svekket

  4. KRONIKK

    Atomparaplyen er ikke troverdig

  5. DEBATT

    Macron vil at EU-landene tenker mer på egen sikkerhet, noe som innebærer en ny debatt om atomvåpen

  6. DEBATT

    Atomparaplyen er nødvendig for troverdig sikkerhet