Debatt

Hvordan gjør vi våre mest intime data til gull? | Ketil Widerberg

  • Ketil Widerberg
    Daglig leder, Oslo Cancer Cluster

Jeg vil gjerne legge lista høyt og foreslå en felles database for data fra kliniske studier, hvor både firmaer og myndigheter har tilgang til helsedata umiddelbart etter at hver pasient har fått sin behandling, skriver Ketil Widerberg. Nokuro / Shutterstock / NTB scanpix

Helsedata er en voksende gullåre, men vi kan ikke grave i den uten videre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 17. april svarer digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) på en appell om våre verdifulle data.

Astrup påpeker at data ikke kan sammenlignes med olje, for det er ikke staten, men hver og en av oss, som eier våre egne personopplysninger.

Det gjelder i høyeste grad de mest intime av våre data: helsedata.

En gullåre av data

Helsedata er en voksende gullåre, men vi kan ikke grave i den uten videre.

Hadde vi ikke først bygd opp beskyttelse av norske data og kompetanse, ville ikke prosjekter som DoMore blitt til.

Forskerne i DoMore bruker avansert bildeanalyse for å gi mer presise kreftprognoser. Samtidig ville ikke prosjektet eksistert uten internasjonale data og kompetanse.

For næringen som jeg jobber i, helsenæringen, er spørsmålet hvordan vi skal unngå å falle i digitaliseringsfellen. Der har mediebransjen landet.

Facebook og Google får all verdens data gratis gjennom samtykke og tar dermed livsgrunnlaget fra tradisjonelle aktører.

Trenger god strategi for kunstig intelligens

For norsk helsenæring blir de to strategiene som digitaliseringsministeren snart lanserer, digitalisering i offentlig sektor og kunstig intelligens, svært viktige. I en strategi for offentlige data oppfordrer jeg derfor til at fremskritt innen presisjonsmedisin tas med.

Da Kreftregisteret ble etablert på 50-tallet, forsto ingen den fulle nytteverdien av et slikt register. I dag tiltrekkes forskere og bedrifter fra hele verden for å få bruke data derfra.

Det viser hvorfor vi også i dag bør samle inn mer helsedata enn vi kan dra nytte av umiddelbart.

Hvordan finner vi balansen mellom god bruk av helsedata for å skape næring og rå utnyttelse av store firmaer? Her trenger vi en god strategi også for kunstig intelligens, som tar inn over seg denne balansegangen i helsedata.

Kunstig intelligens gjør presisjonsmedisin mulig på et helt annet nivå enn vi er på i dag, med mye høyere presisjon i behandlingen.

Ressurs for pasienter

For fremtidens presisjonsbehandling er helsedata ressursen vi må samle på. Vi må samle inn helsedata som gjør behandlingen bedre for neste pasient. Og vi trenger en struktur av dataene der både firmaer og myndigheter har tilgang til dem.

Jeg vil gjerne legge lista høyt og foreslå en felles database for data fra kliniske studier, hvor både firmaer og myndigheter har tilgang til helsedata umiddelbart etter at hver pasient har fått sin behandling.

Dette kan bidra til raskere tilgang til ny behandling og bedre oppfølging av pasienter med sykdommer som kreft.

Data former kreftbehandling og skaper nye tilbud til pasienter. Hvordan sikrer vi verdien av dataene? Skal vi gi dem bort for å bygge forskning og industri, skal vi ta så mye penger som vi kan for dem, eller skal vi prøve å finne på noe midt imellom?

I arbeidet med de nye strategiene bør våre mest intime data bli diskutert – med sikte på å skape verdi og næring av dem.

  • Les Nikolai Astrups kronikk:
  1. Les også

    Data er gull. Men hvis vi bare sitter på dem, er de egentlig ikke mer enn gråstein.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Digitalisering
  2. Helsepolitikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Data er gull. Men hvis vi bare sitter på dem, er de egentlig ikke mer enn gråstein.

  2. KOMMENTAR

    Før eller siden blir du syk. Kan data redde deg?

  3. NORGE

    Tror de kan redde liv - men tror også det er ulovlig

  4. KULTUR

    Avis: Google har samlet inn helseopplysningene til millioner av brukere i hemmelig prosjekt

  5. KRONIKK

    Regjeringens strategi for kunstig intelligens svikter på vesentlige punkter

  6. DEBATT

    Utfordringene Sunde trekker opp, kommer ikke til å løses gjennom et lappverk av nasjonale initiativ