Debatt

Kort sagt, onsdag 12. juni

  • Debattredaksjonen

Professor Pinker og miljøet. Lærerutdanning og -rekruttering. Veiprising. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Pinkers stråmenn

Professor Steven Pinker har vært i Oslo og fortalt oss at alt stort sett går bedre og at vi bekymrer oss unødig. Det høres jo bra ut. Like bra høres det ikke ut når vi leser hans argumentasjon i Aftenposten lørdag 8. juni. Der sier han: «Et renere miljø er bra, men ikke på bekostning av alt annet i livet. Noe forurensning er uunngåelig. Det er en pris det er verdt å betale, sa Pinker. Løsningen ligger i mest mulig rasjonelle prioriteringer.»

Jeg stusser. Sa han virkelig «på bekostning av alt annet i livet»? Alt annet?! Hevder han virkelig at det finnes noen som mener vi skal forbedre miljøet ved å gi avkall på «alt annet i livet»? Er ikke dette stråmannsargumentasjon av verste skuffe?

Dessverre gir han seg ikke med dette. Han fortsetter med noe så innlysende som at «noe forurensning er uunngåelig». Ja vel?! Hva og hvem er dét argumentet rettet mot? Generalsekretæren i WWF, Bård Vegar Solhjell, som kritiserte ham? Eller MDG og FNs miljøpanel? Meg bekjent finnes det ingen som er uenig med ham om noe så selvfølgelig.

Som om dette ikke er nok, blir han deretter sitert slik: «løsningen ligger i mest mulig rasjonelle prioriteringer». Det var da virkelig oppsiktsvekkende! Mener han at alle andre driver med irrasjonelle prioriteringer? Hva slags tendensiøs retorikk er dette? Det er så jeg ikke tror hva jeg leser. Kan det være journalisten Camilla Heiervang som feilsiterer ham, eller argumenterer den berømte Harvard-professoren så sleivete? Hvis det er tilfellet, så er fotograf Tor Stenersens foto av ham talende: Der ligger han med lukkede øyne og tar all kritikk med «knusende ro». Ja, hans argumentasjon er unektelig knusende. Men for hvem?

Petter Mejlænder, journalist



Regjeringen satser på flere dyktige lærere

Vi har høye ambisjoner for skolen. Dyktige lærere er nøkkelen til en god skole der elevene lærer og mestrer. Nylig fikk vi skolebidragsindikatorer som sier noe om hvor gode skoler er til å løfte elevene. Resultatene viser at mange skoler i Finnmark bidrar under snittet til elevenes læring, samtidig vet vi at andelen ukvalifiserte lærere er høyere i Finnmark enn i andre fylker.

I Aftenposten 5. juni skriver professor Karl Øyvind Jordell at det er statens oppgave å utdanne nok lærere. Ja, staten og politikere har ansvar for å legge til rette for at vi kan utdanne lærere, men vi når ikke målet om vi ikke gjør en innsats i fellesskap. Staten, kommunene, fylkene, lærerutdanningene og samfunnet for øvrig må sammen bidra til å motivere, øke gjennomføringen, rekruttere og ansette lærere.

Vi er i gang med flere offensive tiltak for å rekruttere og beholde gode lærere. Vi har forbedret lærerutdanningene. Fremtidige lærere får en femårig masterutdanning med mer praksis og tyngre faglig fordypning. Vi har endret opptakskrav og innført ordning for sletting av studielån som særlig tilgodeser dem som tar seg jobb som lærer i skolen i Nord-Norge. Med masterutdanning vil flere lærere få bedre lønn. I tillegg gjennomfører vi et historisk videreutdanningsløft for lærere.

Allerede er det tegn på at flere vil jobbe i skolen: I 2018 var søkningen til utdanningene rekordhøy, og det høye nivået holdt seg i år. Flere enn én av ti søkere søkte seg til en av lærerutdanningene, og rundt to tredjedeler av dem, til én av lærerutdanningene som kvalifiserer til å undervise i grunnskolen eller på videregående skole. I tillegg kommer de som søkte på praktisk pedagogisk utdanning direkte til studiestedene.

Kunnskap og ferdigheter hos læreren er det viktigste for elevenes læringsutbytte. Derfor er det helt nødvendig å stille krav til dem som skal komme inn på lærerutdanningene. Våre tiltak må få tid til å virke, og de vil gi oss flere og trygge faglig sterke lærere.

Julie Remen, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (H)



Veivesenet tar gjerne imot teknologiske utfordringer

Rådgiver Aslak Celius i Opplysningsrådet for Veitrafikken har lest en artikkel i Aftenposten med tittelen «Veiprising kan bli dyrere enn dagens bompengeordning». Han leser teksten slik at Statens vegvesen avviser satellittbasert innkreving av bompenger. Det er ingen holdepunkter for det i teksten. Veivesenet har ikke et standpunkt for eller mot en type avgiftsinnkreving.

Vi tar gjerne imot teknologiske utfordringer. Veivesenet har sørget for utvikling av AutoPASS-teknologien som ligger langt fremme i verdensmålestokk.

Veivesenet skrev i en kronikk så sent som i februar at vi legger til grunn at en eller annen form for veiprising er teknologisk mulig, men at det realistisk vil ta flere år å utvikle. Vi pekte samtidig på at et satellittbasert system ikke tar bort behov for tekniske installasjoner i veikanten og selvsagt heller ikke de bakenforliggende IT-systemene.

Dagens teknologi har allerede mange av de mulighetene som har vært etterlyst i debatten. Priser kan reguleres etter kjøretøyenes miljøegenskaper, etter ukedag og klokkeslett. De kan om ønskelig endres i takt med luftforurensingen. Kjører du E6 fra Gardermoen til Eidsvoll, passerer du flere bommer som hver krever inn et beløp fra bilisten. Dette ligger nært opp til veiprising.

Satellittbasert prising eller dagens bompengesystem er en diskusjon om virkemidler. Det er for så vidt en interessant faglig debatt. Den overordnede debatten er likevel hva man ønsker å oppnå med teknologien.

Bjørne Grimsrud, konstituert veidirektør

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Miljø
  3. Bård Vegar Solhjell
  4. Klimapolitikk
  5. Skolepolitikk
  6. Lærere
  7. Kunnskapsdepartementet

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 22. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 19. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 18. februar