Debatt

Klargjør hva arkitektene mener

  • Jan Carlsen

Mer åpenhet og mer demokrati må gjelde for arkitektur- og byplandebatten også.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Både blant forsvarerne av det nye Munch-museet som trolig skal bygges i Bjørvika, etter en lang og opprivende diskusjon, og blant tilhengerne av å verne Høyblokken og Y-blokken i Regjeringskvartalet, har det vært vanlig å henvise skråsikkert til synspunktene til en enig arkitektstand. Faggruppen går inn for Lambda-prosjektet, kunne vi stadig lese, og nå får vi ofte høre at den samme yrkeskrets ønsker å verne den omstridte etterkrigsarkitekturen tegnet av Erling Viksjø.

Ingen unison flokk

Men utgjør arkitektene virkelig en så unison flokk som det kan virke på disse gjentatte påstander? Og blir konsensustilstanden bevist når presidenten i Norske arkitekters landsforbund (NAL), og daglig leder i Oslo arkitektforening (OAF), hevder i Aftenposten 11. juli at "et nærmest samlet fagmiljø ønsker å bevare bygningene" til Erling Viksjø?

For det har hverken vært foretatt en spørreundersøkelse i den riksdekkende organisasjonen NAL – som jeg selv er medlem av – eller i lokalforbundet OAF. Så hva slags inntrykk blir folk da sittende igjen med, etter slike feilaktige utsagn, når det gjelder den fagideologiske spennvidden og de sunne meningsbrytningene innen arkitektprofesjonen?

La meg derfor opplyse om følgende: Både under funksjonalismens periode fra siste halvdel av 1920-tallet til utbruddet av 2. verdenskrig, og i tiårene etter 1945 som videreførte modernismen, delte holdningene seg i to blant utøvende arkitekter og ledende fagteoretikere. Noen har karakterisert disse ulike retninger som henholdsvis Korsmo-skolen og Knutsen-skolen, etter arkitektene Arne Korsmo og Knut Knutsen, med referanse til førstnevntes forkjærlighet for funkisteknologi og eksperimentell formgivning og sistnevntes sans for en mer økologisk og stedstilpasset byggemåte (uten å henfalle til kitsch, vel å merke).

Fruktbare ytterpunkter

Begge arkitekter inntar en sentral plass i norsk byggekunsts historie, men det ville være feil å si at de faglig sett sto for identiske oppfatninger og lik praksis. Tvert om er Korsmo og Knutsen representanter for fruktbare ytterpunkter i arkitektarbeidet, og den samme striden pågår i dag når det gjelder synet på Viksjøs to betongblokker i Regjeringskvartalet. Selv mener jeg at disse byggverk er uten spesiell arkitektonisk verdi, og bør saneres, for deretter – gjennom en åpen internasjonal byplan— og arkitektkonkurranse – å gi plass til en fremtidsrettet og bærekraftig regjeringsbebyggelse som vil berike denne fragmenterte del av Oslo sentrum.

I og med at vi åpenbart står overfor en langvarig diskurs om Viksjø-blokkenes skjebne, og den byplanmessige reguleringen av området, vil jeg oppfordre NALs styre til å bestille en gallup som klargjør hva landets arkitekter mener om riving versus bevaring av Høyblokken og Y-blokken.

Dette som motvekt til eventuelle nye lettvinte påstander om hva "et nærmest samlet fagmiljø" går inn for i denne viktige og vanskelige sak.

Les mer om

  1. Debatt