Debatt

Lokale medier står ikke sist i køen | Mona Sæverud Higraff

  • Mona Sæverud Higraff
    Mona Sæverud Higraff
    Kommunikasjonsdirektør, Helse- og omsorgsdepartementet
Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, skrev i Aftenposten før jul om det han oppfattet som forskjellsbehandling fra helsedepartementet. Her svarer departementet på kritikken.

Det stemmer ikke at departement og politikere i denne saken bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Både det norske samfunnet og den norske helsetjenesten trenger en kritisk og uavhengig presse. Riksmedier og lokale medier gjør en viktig jobb når de stiller kritiske spørsmål på vegne av pasienter og setter søkelys på prioriteringer i helsetjenesten. Det er derfor viktig for Helse- og omsorgsdepartementet å være tilgjengelig, åpent og informativt. Det ligger som premiss i den statlige kommunikasjonspolitikken.

Sterk påstand

På lederplass hevder Aftenposten 27. desember at departementet systematisk gjør seg utilgjengelig for regionale og lokale medier. Det er en sterk påstand og heldigvis langt fra virkeligheten. Vi har politikere som svarer mediene i svært stor grad, både lokale, regionale og riksmedier. Likhetsprinsippet er et viktig prinsipp som vi etter beste evne forsøker å etterleve. En stor del av henvendelsene som kommer til departementet og daglig blir besvart, er nettopp fra lokale og regionale medier. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i påstanden om en systematisk forskjellsbehandling.
Saken Aftenposten viser til, var en henvendelse fra Haugesunds Avis i kjølvannet av drapet på Vår frelsers gravlund i Haugesund, om hvordan samfunnet møter voldelige psykisk syke. I departementet leste vi forespørselen som tett knyttet opp til den enkelte saken og ikke som prinsipiell, og vi avslo derfor å kommentere den. Det viste seg å være feil. Det har vi selvsagt beklaget overfor avisen, og statsråden har gitt intervju.

Ingen sammenheng

Aftenpostens henvendelse kom om lag halvannen uke etter Haugesunds Avis. Temaet var forslaget til ny tvangsbegrensningslov, som de etterlatte i Haugesund var kritiske til. Saken skulle på trykk samme dag som departementets høringsfrist til lovforslaget gikk ut. Det var naturlig for statsråden å svare overordnet og knyttet opp mot at departementet nå vil gå inn i høringssvarene som er kommet. For oss fremsto dette som to ulike henvendelser. De ble håndtert deretter og selvsagt uten noen sammenheng med avisenes størrelse.

Det stemmer altså ikke at departement og politikere i denne saken bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet. Like lite som det handler om å prioritere mediene med størst lesertall, slik Aftenposten påstår. En slik arbeidsform er hverken samfunnet eller vi tjent med.

Les også

  1. Einar Tho: Når statsråden ikke vil snakke. (Ikke med oss, i alle fall.)

  2. Aftenposten mener: De siste skal bli de første

Les mer om

  1. Medier
  2. Helse- og omsorgsdepartementet