Debatt

Kort sagt, fredag 8. november

  • Debattredaksjonen

Robotrobuste dommere og fastlegeordningen. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi vil ha robotrobuste dommere

Anders Løland kommenterer vår kronikk om robotenes inntreden i rettspleien. Løland beriker diskusjonen om dilemmaene jussrobotene representerer. Han trekker frem robotlate dommere, som overlater for mye til maskinene. Det er en grøft vi ikke må falle i.

I motsatt grøft finner vi dommere som mener de ikke trenger å få identifisert relevante rettsdokumenter de selv ikke er tilstrekkelig klar over. Som NAV-saken minner oss om, glipper det iblant også for godt kvalifiserte jurister. Dersom algoritmene kan opplyse saken, er de et gode. Dersom dommeren lener seg på dem alene, er de det ikke. I dette ligger dilemmaet.

Yrket som jurist er i endring. Da er det bra at jussutdanningen også endres. Det juridiske fakultet flytter til Tullinløkka. Fakultets nye krav til undervisningen har materialisert seg i undervisningslokalene, med mer av samarbeidslæring og trening i praksisnære situasjoner.

Kanskje vil fakultetet også samarbeide med andre kompetansemiljøer for å gjøre juristene robuste mot grøftefall. Forskerne vi nevnte i vår kronikk kunne være et slikt miljø. De anvender kunstig intelligens for å avdekke skjevheter, for så å tipse dommeren om å vurdere denne typen saker grundigere.

Camilla AC Tepfers, inFuture og Håkon Hauglie, Innovasjon Norge

Tidsbelastningen er ikke særskilt for fastleger

Det har de siste månedene vært mye oppmerksomhet i mediene på belastningen for fastleger. I en kronikk i Aftenpostens 25. oktober har to fastleger beskrevet en hverdag som er preget av "tidstyver" i form av økende administrative oppgaver som "stjeler legetid".

Vi har stor forståelse for det våre kolleger beskriver. Ut fra fokuset i mediene kan man få inntrykk av at dette er et særskilt fenomen for fastleger. Slik er det dessverre ikke. Vi som jobber i spesialisthelsetjenesten kjenner oss godt igjen.

Oppgavene er litt annerledes hos oss, men konsekvensen er den samme. Vi har en sterkt økende arbeidsbelastning, med økende administrative oppgaver, samtidig som vi skal behandle flere pasienter i samme tidsrom.

Pasienter som tidligere var på en intensiv post blir nå behandlet på vanlige sengeposter, og pasienter som tidligere var innlagt på sykehus blir nå fulgt opp poliklinisk. Pasienttyngden på sykehus har altså økt betraktelig. Effektivisering er hovedmantra i helsetjenesten, mens pasientene er bedre informert om mulighetene for behandling, og krever mer og mer behandling.

Vi som jobber med pasienter ønsker å levere kvalitet. Da er det en forutsetning at vi faktisk har tid til å sette oss tilstrekkelig inn i pasientens situasjon, uansett om man jobber i primær- eller spesialisthelsetjeneste.

Det er viktig med debatt om helsetjenesten i Norge. Men den må omfatte hele helsetjenesten, ikke bare fastlegeordningen. Og det haster dersom vi alle skal kunne levere gode helsetjenester i fremtiden.

Erik Wulst, ortoped, Harald Nes, radiolog, Helge Espelid, klinikkoverlege ved kirurgisk klinikk, Ineke HogenEsch, nevrolog og Kamaljit Kaur, nevrolog, Haugesund sykehus


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Russland
  3. Norge