Debatt

Når skoler bygges med glassvegger, er det på bekostning av elevers psykiske helse | Jan Jørgen Skartveit

  • Jan Jørgen Skartveit
    Lærer på videregående i Akershus, medlem av Oslo Ap

Trenden innen skolebygging er at alle vegger skal være av gjennomsiktig glass. Er nybygde skolebygninger egnet for elevers psykiske helse? spør innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Berit Roald/NTB scanpix

Elever med ADHD, Asperger, psykiske problemer eller konsentrasjonsvansker blir forstyrret av elever som går forbi i gangen utenfor glassveggene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innleggsforfatteren viser blant annet til glassveggene på Bjørnholt skole i Oslo. Erlend Aas / SCANPIX

Psykologer og helsepersonell har kritisert utdanningsministeren for ikke å likestille fysisk og psykisk helse i de nye lærerplanene.

Er nybygde skolebygninger egnet for elevers psykiske helse? Læreplanene skiftes ut hvert tiår, mens skolebygningene står i minst 50 år.

Les også

Les også debattinnlegget: Ny læreplan i skolen uten psykisk helse? Dette kan du ikke leve med, Sanner.

Samtaler som blir umulige

Hvert semester skal kontaktlærer ha en lengre samtale ansikt til ansikt med hver enkelt elev for å forsikre seg om at eleven har det bra, og er «rustet til å håndtere oppturer og nedturer i sine liv».

På en skole hvor jeg en gang jobbet, ble en hel dag satt av til kontaktlærersamtalen. All undervisning ble innstilt. Kontaktelever kom til kontaktlærers klasserom på forskjellige avtalte tidspunkter.

En av mine kontaktelever fortalte meg gråtende en mørk hemmelighet. Vi oppsøkte sammen rådgiver, som tok saken videre. Rådgiver sjekket verifiserbare fakta og fant ut at eleven løy. Tilfeldigvis hadde jeg bekjentskaper og fritidsinteresser som gjorde at jeg forsto at det som fremsto som en løgn, var en halvsannhet som dekket over en mørkere hemmelighet. Eleven fikk profesjonell helsehjelp.

På skolen der jeg nå jobber, er en slik samtale umulig.

Skolen ble nylig bygget, og alle vegger er av glass. Trenden innen skolebygging er at alle vegger skal være av gjennomsiktig glass.

Blir forstyrret

Utdanningsbyråkrater og politikere vil ha romløsninger på nye skoler som gjør kontroll enklere overfor en lærerstand som oppfattes som motvillig til å lystre ordre fra overordnede. Innvendinger fra lærere mot glassvegger blir avvist av byråkrater, politikere og arkitekter som uttrykk for egoisme.

Hva er galt med gjennomsiktige glassvegger som bærende idé i skolebygg? Elever med ADHD, Asperger, psykiske problemer eller konsentrasjonsvansker blir forstyrret av elever som går forbi i gangen utenfor glassveggene, selv når de forbipasserende ikke ønsker å forstyrre.

Ingunn Nordvold, leder for prosjekt skolestruktur i Akershus fylkeskommune, forsvarer i Kommunal Rapport glassvegger og mener lærere og elever må være «del av et storsamfunn» og bli vant til en «tillitskultur». Nordvold mener det ikke er «belegg for» å si at gjennomsiktige glassvegger «skaper uro».

Leif D. Houck, arkitekt og førsteamanuensis ved Universitetet på Ås, hevder i samme artikkel at det finnes lite forskning om glassvegger i skolebygg, og at « ... (d) et må finnes rom hvor man er skjermet. Vi kan ikke bygge samfunn uten private steder.»

Forskning har imidlertid vist at 10 prosent av elevene ved nybygde Frogn videregående skole i en spørreundersøkelse opplever at de ofte, svært ofte eller alltid blir forstyrret av personer som går forbi i gangen utenfor klasserommet, skriver Kommunal Rapport. 10 prosent er like mange som prosentvis har konsentrasjon og lærevansker.

Annen forskning har vist hvordan «både lærere og elever opplever innsyn og utsyn i klasserommet som forstyrrende på undervisningen» ved glassveggbelagte Bjørnholt skole i Oslo.

Byggets estetiske visjon

Skolebygget der jeg selv underviser, illustrerer arkitekters tenkning om psykisk helse. Skolen har en egen avdeling for tilrettelagt opplæring for de mest sårbare elevene i skolesamfunnet. Lærerne på avdelingens ønske om å skjerme elevene ved foliering av glass (frosset og ugjennomsiktig glass) ble i likhet med kravet fra resten av lærerkollegiet på skolen om foliering imøtekommet med en tynn, symbolsk stripe. Arkitekten forsvarte byggets estetiske visjon og hadde «tro på at fullt innsyn ikke må være et problem».

Kontorene til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og Rådgivningstjenesten er imidlertid foliert, med ugjennomsiktig, frosset glass. Samtaler der elever kan kaste masken og gråte skal finne sted på PPT-tjenesten og på rådgivernes kontorer. I vanlige klasserom synes arkitekter elevene heller skal lære seg å tilpasse seg «tillitskulturen» og «storsamfunnet».

Elevenes psykiske helse

Politikerne bevilger penger til bygging av skoler som de lar arkitekter administrere.

Gjennomsiktige glassvegger gjør økende kontroll av lærere mulig, men på bekostning av elevers psykiske helse og den «livsmestring som går under skolens brede samfunnsoppdrag».

Winston Churchill sa «vi former bygningene våre, så igjen former bygningene oss».


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skole
  2. Arbeidsmiljø
  3. Psykisk helse
  4. Arkitektur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det er vanskelig nok å holde ungene borte fra skjermen om ikke kommunen er digital pusher

  2. NORGE

    Herman (14) har ikke gått på skolen på to år. Rundt 12.000 elever i Norge lider av skolevegring.

  3. A-MAGASINET

    Sønnen ville ikke på skolen. Så forsto foreldrene at de var en del av problemet.

  4. A-MAGASINET

    Blir elevene friskere av å gå på denne skolen? Nå vil forskerne finne svar.

  5. A-MAGASINET

    Hedvig Landre sluttet å snakke da hun var tre år. Det tok 17 år før hun kunne ha en samtale igjen.

  6. A-MAGASINET

    Fem politibiler. Sju politifolk. Barnevernet tilkalte politiet da en 10-åring skulle skilles fra moren