Psykologer og helsepersonell har kritisert utdanningsministeren for ikke å likestille fysisk og psykisk helse i de nye lærerplanene.
Er nybygde skolebygninger egnet for elevers psykiske helse? Læreplanene skiftes ut hvert tiår, mens skolebygningene står i minst 50 år.
Samtaler som blir umulige
Hvert semester skal kontaktlærer ha en lengre samtale ansikt til ansikt med hver enkelt elev for å forsikre seg om at eleven har det bra, og er «rustet til å håndtere oppturer og nedturer i sine liv».
På en skole hvor jeg en gang jobbet, ble en hel dag satt av til kontaktlærersamtalen. All undervisning ble innstilt. Kontaktelever kom til kontaktlærers klasserom på forskjellige avtalte tidspunkter.
En av mine kontaktelever fortalte meg gråtende en mørk hemmelighet. Vi oppsøkte sammen rådgiver, som tok saken videre. Rådgiver sjekket verifiserbare fakta og fant ut at eleven løy. Tilfeldigvis hadde jeg bekjentskaper og fritidsinteresser som gjorde at jeg forsto at det som fremsto som en løgn, var en halvsannhet som dekket over en mørkere hemmelighet. Eleven fikk profesjonell helsehjelp.
På skolen der jeg nå jobber, er en slik samtale umulig.
Skolen ble nylig bygget, og alle vegger er av glass. Trenden innen skolebygging er at alle vegger skal være av gjennomsiktig glass.
Blir forstyrret
Utdanningsbyråkrater og politikere vil ha romløsninger på nye skoler som gjør kontroll enklere overfor en lærerstand som oppfattes som motvillig til å lystre ordre fra overordnede. Innvendinger fra lærere mot glassvegger blir avvist av byråkrater, politikere og arkitekter som uttrykk for egoisme.
Hva er galt med gjennomsiktige glassvegger som bærende idé i skolebygg? Elever med ADHD, Asperger, psykiske problemer eller konsentrasjonsvansker blir forstyrret av elever som går forbi i gangen utenfor glassveggene, selv når de forbipasserende ikke ønsker å forstyrre.
Ingunn Nordvold, leder for prosjekt skolestruktur i Akershus fylkeskommune, forsvarer i Kommunal Rapport glassvegger og mener lærere og elever må være «del av et storsamfunn» og bli vant til en «tillitskultur». Nordvold mener det ikke er «belegg for» å si at gjennomsiktige glassvegger «skaper uro».
Leif D. Houck, arkitekt og førsteamanuensis ved Universitetet på Ås, hevder i samme artikkel at det finnes lite forskning om glassvegger i skolebygg, og at « ... (d) et må finnes rom hvor man er skjermet. Vi kan ikke bygge samfunn uten private steder.»
Forskning har imidlertid vist at 10 prosent av elevene ved nybygde Frogn videregående skole i en spørreundersøkelse opplever at de ofte, svært ofte eller alltid blir forstyrret av personer som går forbi i gangen utenfor klasserommet, skriver Kommunal Rapport. 10 prosent er like mange som prosentvis har konsentrasjon og lærevansker.
Annen forskning har vist hvordan «både lærere og elever opplever innsyn og utsyn i klasserommet som forstyrrende på undervisningen» ved glassveggbelagte Bjørnholt skole i Oslo.
Byggets estetiske visjon
Skolebygget der jeg selv underviser, illustrerer arkitekters tenkning om psykisk helse. Skolen har en egen avdeling for tilrettelagt opplæring for de mest sårbare elevene i skolesamfunnet. Lærerne på avdelingens ønske om å skjerme elevene ved foliering av glass (frosset og ugjennomsiktig glass) ble i likhet med kravet fra resten av lærerkollegiet på skolen om foliering imøtekommet med en tynn, symbolsk stripe. Arkitekten forsvarte byggets estetiske visjon og hadde «tro på at fullt innsyn ikke må være et problem».
Kontorene til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og Rådgivningstjenesten er imidlertid foliert, med ugjennomsiktig, frosset glass. Samtaler der elever kan kaste masken og gråte skal finne sted på PPT-tjenesten og på rådgivernes kontorer. I vanlige klasserom synes arkitekter elevene heller skal lære seg å tilpasse seg «tillitskulturen» og «storsamfunnet».
Elevenes psykiske helse
Politikerne bevilger penger til bygging av skoler som de lar arkitekter administrere.
Gjennomsiktige glassvegger gjør økende kontroll av lærere mulig, men på bekostning av elevers psykiske helse og den «livsmestring som går under skolens brede samfunnsoppdrag».
Winston Churchill sa «vi former bygningene våre, så igjen former bygningene oss».