Debatt

Synnøve kan ta melkevolumet til Jarlsbergosten | Sofie Oraug-Rygh

  • Sofie Oraug-Rygh
    Direktør for Samfunns- og myndighetskontakt, Scandza AS
Å kutte i melkeproduksjon hos bonden ser ut til å være eneste løsning. Det er feil, skriver Sofie Oraug-Rygh.

Det er krise i norsk meieribransje. Eksportstøtten forsvinner. Produksjonen av Jarlsbergost flyttes til Irland. 100 millioner norsk melk går med i dragsuget.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Å kutte i melkeproduksjon hos bonden ser ut til å være eneste løsning. Det er feil.

Vekst er mulig

Det er mulig å opprettholde melkeproduksjonen hvis vi får til vekst i meierimarkedet. For å få til vekst trenger vi konkurranse som virker. Vi trenger norske aktører som sloss om forbrukernes gunst.

I dag er det ikke sånn. Tine er for stor og dominerende til at Q, Røros og Synnøve Finden kan være reelle utfordrere. Tine har ikke trengt å være innovative. Vi andre prøver, men vi har ikke rammebetingelsene som skal til for å gi Tine skikkelig konkurranse. Verst er det for oss og andre som prøver å utfordre Tine på ost.

Beviset er både Tines markedsandeler som ligger stabilt mellom 70 og 80 prosent, samt mangel på mangfold i meieridisken. Størst dominans har Tine innenfor vanlige oster. Vi har halvparten så mange produkter som i Sverige.

Forskjellen til Sverige er størst når det gjelder ost, der de tre største merkene i Norge (Norvegia, Jarlsberg og Synnøve Gulost) utgjør størstedelen av tilbudet. Samlet er Norvegia og Jarlsberg over fire ganger større enn Synnøve Gulost.

Konkurranse skaper vekst

Reell konkurranse skaper vekst. Da vi lanserte importert gresk yoghurt, vokste det norskproduserte yoghurtmarkedet. Da vi lanserte Peppes frossen i vår, vokste det totale frossenpizzamarkedet. Lille Sørlandschips har med like konkurransevilkår utfordret store Orkla (Kims) og Maarud (Intersnack – Europas største snack-produsent) med nye tanker og produkter. Samtidig har chipsmarkedet doblet seg, til glede for norske potetbønder og norske forbrukere.

Q, Røros og Synnøve må få lov til å betale det samme for melken. Vi må gis økonomiske forutsetninger til å kunne konkurrere på ordentlig med Tine.

Synnøve Finden betaler 50 øre mer for melken enn våre konkurrenter gjør. Det går ikke. Med like vilkår har vi troen på vekst for oss og for våre konkurrenter. Det er bra for bonden, distriktsarbeidsplassene og forbrukeren.

Vi må gis økonomiske forutsetninger til å kunne konkurrere på ordentlig med Tine, skriver Sofie Oraug-Rygh. Bildet viser produksjon av Jarlsbergost på Jæren.

Klare på Tolga

På Tolga har Synnøve Finden et meieri som står tomt. Her ønsker vi å produsere meierivarer med 40–60 millioner liter norsk melk. Mellom drift på Tolga og investeringer i hundremillionersklassen står noen titalls øre i prisforskjell pr. liter melk. Det kreves ingen omveltning av norsk jordbrukspolitikk for å få dette til, kun små justeringer i allerede eksisterende konkurransefremmende tiltak.

Tines tap av markedsandeler skal ikke gå ut over bonden

Politikerne har, ved å oppløse monopolet, allerede bestemt at Tine skal miste markedsandeler. Men de skal miste markedsandeler til produsenter av norske meierivarer. Da trenger ikke bonden kutte produksjonen sin.

Synnøve Finden ønsker et mangfold av norske meieriprodukter i meieridisken. Vi kan kjøpe jarlsbergmelken og bidra til å utvikle meierimarkedet, skape vekst og sørge for at bonden kan opprettholde melkevolumet.

Les også

  1. Tine nedbemanner med nær ti prosent og kutter 400 årsverk

  2. Joacim Lund: Hvordan kvitte seg med 100 millioner liter melk

Les mer om

  1. Matbransjen
  2. Synnøve Finden
  3. Tine
  4. Konkurranse