Debatt

En menneskerettslig ønskeliste til den nye justisministeren | Adele Matheson Mestad og Anine Kierulf

  • Adele Matheson Mestad
    Direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter
  • Anine Kierulf
    Spesialrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter

Det er fint at tiltak er under utvikling. Men det har de vært en stund. Nå må de gjennomføres, skriver innleggsforfatterne. På bildet overtar Mæland ansvaret for Justis- og beredskapsdepartementet fra Jøran Kallmyr og Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Foto: Fredrik Hagen

Vi starter med å be deg løse fengselsproblemet, selv om det strengt tatt ikke er et ønske, men en plikt du har.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Fredrik Hagen

Velkommen som vår nye justisminister, Monica Mæland!

Justisfeltet er stort og komplekst, og det er mye å sette seg inn i. Vi har derfor laget en menneskerettslig ønskeliste i fire punkter som vi håper kan komme til nytte:

1. Norges bruk av isolasjon og manglende helseoppfølging overfor innsatte i norske fengsler er uholdbar.

Omtrent alle sivilsamfunnsorganisasjoner, ombud og ansatte i fengselsomsorgen har ropt varsko i over to tiår. Like fullt har ressurskutt gitt økt bruk av isolasjon og svekket ivaretagelse av retten til helse for psykisk syke innsatte.

Les også

De er psykisk ustabile og skader seg selv. Hjelpen er å bli låst inne på en glattcelle.

Adele Matheson Mestad (t.v.) og Anine Kierulf. Foto: Norges institusjon for menneskerettigheter

Sivilombudsmannen advarte usedvanlig sterkt i sin særskilte melding til Stortinget i fjor: Myndighetene har ikke oversikt over isolasjonsbruk, tilsynsordninger og helsetilbud er for dårlig.

Les også

Sivilombudsmannen: Klar risiko for umenneskelig behandling ved Oslo fengsel

Menneskerettighetene som rammer inn denne delen av justisfeltet, er ikke idealfordringer, men forpliktende rettsregler. De gir staten en handlingsplikt når det foreligger alvorlig risiko for menneskerettskrenkelser, som her.

Vi starter med å be deg løse fengselsproblemet, selv om det strengt tatt ikke er et ønske, men en plikt du har.

Det er fint at tiltak er under utvikling. Men det har de vært en stund. Nå må de gjennomføres.

2. Omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år er for dårlig og i strid med barnekonvensjonen.

Det er vesentlig dårligere enn det andre barn som er underlagt statens omsorg, får. I et nytt lovforslag foreslår regjeringen å lovfeste denne praksisen, selv om for eksempel forskning fra FAFO viser at enslige mindreårige over 15 år ikke får nok helsehjelp, og at enkelte mottak ikke sikrer grunnleggende omsorgsbehov. Forskningen nevnes ikke i høringsbrevet.

Les også

Da han kom til Norge, trodde han lidelsene var over. I stedet ble det bare verre.

FNs traktatorganer og samtlige sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med barns rettigheter, anbefaler at Norge sikrer ungdommene et likeverdig omsorgstilbud. I en tid med historisk lave ankomsttall mener vi at du bør lytte til disse aktørene og sikre enslige mindreårige asylsøkere over 15 år et likeverdig omsorgstilbud.

3. Domstolene må tilføres mer ressurser for å sikre at saker avgjøres innen rimelig tid.

Terrorbekjempelse er svært viktig, men grunnstammen for beredskap i samfunnet vårt er institusjonelle bolverk. En forutsetning for rettsstaten og demokratiet er uavhengige domstoler. I Norge har vi tradisjon for høy tillit til domstolene. Den er vel fortjent, men kan ikke tas for gitt.

Etter Grunnloven og EMK har alle rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig domstol «innen rimelig tid». Hvis domstolene skal kunne ivareta lovbestemte oppgaver og avgjøre saker innen rimelig tid, kreves tilstrekkelig finansiering. Riksrevisjonens undersøkelse fra oktober 2019 viser at både tingrettene og lagmannsrettene bryter lovpålagte frister, også i straffesaker.

Les også

Riksrevisjonen: Domstolene bruker for lang tid

Slik trues både rettssikkerhet og tillit. Varslede endringer som vil føre effektivisering er bra, men løser ikke problemet på kort sikt.

Vær så snill å sikre både kortsiktige og langsiktige finansieringsordninger og pass godt på domstolene våre.

4. Påtalemyndighetens uavhengighet bør grunnlovsfestes og rettsstatsprinsippene tas på alvor.

Rettsstaten er under press i mange land. Den kan bare sikres mot utglidninger før slikt press oppstår.

Ett enkelt tiltak er å grunnlovsfeste påtalemyndighetens uavhengighet.

Et annet er å passe på rettsstatens grunnleggende prinsipper. Et slikt er uskyldspresumpsjonen – at alle skal anses uskyldige inntil det motsatte er bevist. Prinsippet skal hindre maktmonopolet fra å straffe uskyldige og ivareta omdømmet til ikke-dømte personer.

Det har også en side til domstolenes uavhengighet: Hvis sentrale myndigheter gir inntrykk av at siktede er skyldig, kan det påvirke domstolene.

Justisministre bør derfor ikke fastslå at personer som er siktet for deltagelse i en terrororganisasjon, har deltatt i en terrororganisasjon.

Et mål for terrorister er underminering av rettsstatsprinsippene våre. Derfor må vi alltid svare med alltid å anvende disse prinsippene i arbeid med terrorbekjempelse.

Lykke til i ny jobb.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Menneskerettigheter
  2. Justis- og beredskapsdepartementet
  3. Monica Mæland
  4. Domstolene
  5. Fengselsvesenet
  6. Psykisk helse
  7. De enslige mindreårige asylsøkerne

Flere artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Frp-topp insisterer på å kalle IS-siktet kvinne «terrorist»

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Regjeringen tar for første gang i bruk kriseloven

  3. VERDEN
    Publisert:

    Oppholdsforbud, kontaktforbud, samværsnekt. Slik vil danskene straffe fremmedkrigere etter soning.

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter?

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Juridisk utvalg: Æresretten brøt med grunnleggende rettsstatsidealer

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Hvorfor tillater politiet Sian å spre et hatefullt budskap? La meg forklare.