Skjønnmaler Irans presteregime | Fariba Rashidi
Å bruke Ole Brumm i beskrivelsen av det iranske presteregimet er et absurd forsøk på ufarliggjøring og skjønnmaling.
Bahareh Letnes forsøker iherdig å bortforklare sin hyllest av Qasem Soleimani ved å vri seg unna resonnementet i min kritikk og isteden fremstille seg som offer for konspirasjoner og grunnløse spekulasjoner. Det gjør hun ved å ty til nettopp konspirasjonsteori og grunnløse spekulasjoner.
Hun prøver å bagatellisere min kritikk ved å hevde at hun vet at jeg har en «en skjult agenda» og antyder at jeg skal ha bånd til organisasjonen Mujahedin.
Hvor har Letnes dette fra? Jeg er kurder og kan aldri glemme at Mujahedin fungerte som leiemordere for Saddams regime våren 1991 og drepte hundrevis av mitt folk og bidro til at millioner av dem ble drevet på flukt, akkurat som sjiamilitsene i Irak har gjort for Letnes’ helt Soleimani de siste årene.
Det å tolke min kritikk som ledd i en skjult agenda og tilskrive meg en bestemt politisk tilhørighet er ingenting annet enn konspirasjonsteori og grunnløs spekulasjon for å rømme fra kritikken. Det er skittent spill av Letnes!
Halvsannhet om IS-krig
Letnes og norske medier og eksperter omtaler Soleimani som en som har bidratt til at Irak, Syria og verden fikk nedkjempet IS. Det er en halvsannhet som gir Soleimani en ufortjent ære. Halvsannheter er feilinformering.
Den andre delen av sannheten, som er viktigere, er at Soleimanis urettmessige og meget destruktive innblanding i politikken i Irak bidro sterkt og direkte til at IS ble til.
Vi vet at marginalisering av sunnifolk i Irak og overgrep mot dem var hovedårsaken til at IS-grunnleggerne klarte å samle folk rundt seg. «Æren» for den fatale marginaliseringen og undertrykkelsen fortjener Letnes’ helt Soleimani å få mesteparten av.
Jeg vil med sikkerhet påstå at uten Soleimanis ødeleggende rolle, ville verden aldri fått oppleve en så slagkraftig og brutal organisasjon som IS.
Krig mellom Iran og USA
Ett av Letnes' forsøk på bortforklaring er at hun legger ut om konflikthistorien mellom USA og Iran og snakker om ødeleggende konsekvenser av økonomiske sanksjoner og en eventuell krig, som om jeg noe sted har sagt at jeg er for sanksjoner og krig mot Iran.
Hva har dette med saken å gjøre? Vårt diskusjonstema er om Soleimani og regimet fortjener hyllest. Jeg er imot både krig, økonomiske sanksjoner, USAs grådige adferd i Midtøsten og regimet i Teheran. Dette er ikke et sykelig hat mot regimet, som Letnes prøver å fremstille det som, men et hat mot tyranni og brudd på menneskerettigheter.
Ole Brumm-regime
Letnes skriver på bloggen sin at det iranske regimet er like harmløst som Ole Brumm sammenlignet med alternativregimet som opposisjonsorganisasjonene kan danne.
Jeg vil ikke diskutere den påstanden med henne, men bare si at det å anvende en figur som Ole Brumm i beskrivelse av presteregimet, er en absurd metaforbruk og et absurd forsøk på ufarliggjøring og skjønnmaling.
Letnes' Ole Brumm er av den onde arten. Den har for lengst utviklet seg fra en kosebamse til en farlig og hensynsløs bjørn som har gjort uopprettelig skade på menneskehetens samfunn. Og den får herje videre, ikke minst takket være nyttige idioter over hele verden, blant annet i Norge, som heroiserer dens menn.
