Skråsikkerhet om fornybar energi basert på virkelighetsfjerne modeller | Sven Røgeberg
Desto større andelen fornybar energi blir, desto større problemer skaper det i elektrisitetssystemet.
Modeller av EROI (energy return on energy invested) for fornybar energi får sivilingeniør Kristian Hall og BI-professor Jørgen Randers til å tenke at de vet mer enn de i virkeligheten gjør. Å forsøke å beregne EROI for enkelte vindmøller og solpaneler, der man legger til grunn en antagelse om hvor mye elektrisitet de kan forsyne strømnettet med i fremtiden, er etter mitt syn imidlertid en feilaktig målemetode. Metaanalyser aggregerer bare en feilaktig målestokk.
EROI-modeller tar utelukkende med det energiforbruket det er lett å telle. I en nettverksbasert økonomi er det mye energiforbruk som ikke er så lett å telle, men som er helt avgjørende for at vind- og solaranlegg kan fungere.
Dyr satsing i Tyskland
Nylig har det internasjonale energibyrået, IEA, justert beregningsmetoden når de forsøker å tallfeste investeringene som blir nødvendige når fornybarandel i strømnettet økes. Resultatet er et radikalt nytt bilde av fremtidige kostnader hvis man sammenligner ulike strømkilder. I for eksempel India vil sol ikke kunne utkonkurrere kull på kostnader, slik man har antatt, tvert imot. Er andelen sol på mer enn 10 prosent, vil kostnadsbildet for solceller forverres, desto større andelen er.
Hvordan det går i virkelighet, når politikerne forsøker å gjøre energisystemet mer fornybart, viser Tyskland. Målet med Energiewende var å gjøre Tyskland uavhengig av både fossil energi og kjernekraft. I dag forsyner 29.000 vindturbiner og 1,6 millioner PV-anlegg likevel Tyskland med bare 3,1 prosent av landets energibehov.
Satsingen har kostet landet over 100 milliarder euro hittil og anslås over de neste to tiårene å koste ytterligere 450 milliarder. Og kostnadene blir mye høyere, hvis ekstrakostnadene ved å opprettholde den nødvendige reservekraften fra fossile energiprodusenter blir lagt til.
Fornybar energi og forsyningssikkerhet
Så lenge det ikke finnes batteriteknologi som lager energien, ikke bare på døgnbasis, men fra sesong til sesong, er og blir fossil energi, atomkraft eller vannkraft nødvendig for å skape stabilitet og sikkerhet i elektrisitetsforsyningen. Desto større andelen fornybar energi blir, desto større problemer skaper det imidlertid i elektrisitetssystemet.
Og siden prisfallet på sol- og vindenergi truer med å gjøre all annen energiproduksjon ulønnsom, vil kull-, gass- eller atomkraftverk måtte kraftig subsidieres for ikke å true forsyningssikkerheten.
I stedet for livsløpsanalyser av vindmøller og solpaneler, er det behov for analyser på årsbasis: Hvor mye energi trengs i 2019 for å gjøre alle solceller, henholdsvis alle vindmøller, operasjonsklare, sammenlignet med den energien denne totaliteten leverer? I disse analysene bør også energibruken i tilleggsutstyret, herunder batterier og overføringsledninger, inngå. I prinsippet bør slike analyser inkludere alt som må være på plass for at vindmøller og solpaneler skal kunne operere.
Mer ressurser til teknologiutvikling
Så lenge vind- og solaranleggene ikke kan betale fullt ut for seg – og det inkluderer både å betale for tjenestene til backup-produsenter og å betale høye skatter som andre energiprodusenter – gir det da mening å hevde at de gir nettoenergi eller overskuddsenergi til økonomien?
Slike alternative analyser er nødvendige, fordi økonomien drives av energistrømmen «her og nå», ikke av mer eller mindre kvalifiserte gjetninger om energi i fremtiden. Når økonomien mister den gigantiske energisubsidien, som konvensjonell fossil energi har representert, må stadig mer ressurser brukes på kunnskaps- og teknologiutvikling i forsøket på å opprettholde energistrømmen. I disse omstillingsprosessene blir en mindre del av verdiskapningen ført tilbake til massen av vanlige lønnsarbeidere uten lang spesialutdanning. Resultatet er økt ulikhet og sosiale spenninger.
- Les professor Jørgen Randers’ første innlegg i debatten:
Dropp klimaskammen, stem riktig! | Jørgen Randers
- Og her er lektor Sven Røgebergs første svar:
