Debatt

Vi må være på vakt mot både koronaviruset og koronalover | Sylo Taraku

  • Sylo Taraku
    Sylo Taraku
    Statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda

Det er lett å tenke at autoritære regimer kan handle resolutt og effektivt i møte med kriser, men historien viser at liberale demokratier kan håndtere krisesituasjoner minst like godt, skriver Sylo Taraku. Foto: Tor Stenersen

Regjeringens forslag om kriselov ble kraftig begrenset av Stortinget, men er likevel en påminnelse om hvor sårbart demokratiet er.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kriser skaper utrygghet og påkaller ekstraordinære tiltak. I Maslows behovspyramide kommer sikkerhet, opplevelse av trygghet, stabilitet og orden før behov for frihet og selvrealisering. Det er derfor ikke rart at mennesker kan bli fristet til å ofre frihet for sikkerhet og orden.

I Norge er den demokratiske bevisstheten svært høy, men selv her har sikkerhet og stabilitet prioritet foran det vi ofte refererer til som «grunnleggende norske verdier». Vi aksepterer å gi slipp på en del av friheten av hensyn til for eksempel nasjonal sikkerhet.

Kraftig begrenset

I ekstraordinært statsråd onsdag la regjeringen frem forslag til en ny kriseberedskapslov. Loven skulle overføre svært mye makt fra Stortinget til Regjeringen. Den åpnet for å sette alle gjeldende lover til side de neste seks månedene, uten godkjenning fra Stortinget.

Regjeringen ba om svært vide fullmakter fordi den kan komme til å trenge dem for mer smidig styring under koronakrisen. Men forslaget fikk ikke flertall på Stortinget. Den ble kraftig begrenset.

Varigheten av kriseloven ble redusert fra seks til én måned. Fullmakten vil ikke være generell, men gjelde for enkelte lover. Det er betryggende, men det at regjeringen kom med forslaget, er eksempel på hvor sårbart demokratiet er.

Kritiske til andre land

Vi er nådeløse i vår kritikk når regjeringer i andre land setter viktige demokratiske prinsipper til side av hensyn til nasjonal sikkerhet eller opprettholdelse av stabilitet. Enten fordi vi ikke stoler på de begrunnelsene de gir, eller fordi vi ikke vil høre på begrunnelsene i det hele tatt. Om det er sikkerhetstrussel fra nabolandet, terrorbevegelser, kuppforsøk eller hva det måtte være - demokrati og menneskerettigheter skal gjelde, uansett.

Når våre egne myndigheter sier at krisehåndtering er viktigere enn demokrati akkurat nå, har vi plutselig mye større forståelse. Det så ut som få brydde seg, men heldigvis kom noen av landets toneangivende jurister, som professor Hans Petter Graver, raskt på banen og advarte mot en potensiell svekkelse av rettsstaten.

Ikke særlig overbevisende argumentasjon

Nå er det ingen grunn til å betvile regjeringens gode hensikter. Kriseloven skulle gjelde for en begrenset tidsperiode, og vedtakene skulle oppheves dersom minst en tredjedel av stortingsrepresentantene ber om det. Problemet er at argumentasjonen for såpass vide fullmakter ikke virket særlig overbevisende. Enkelte tiltak kan vise seg å være irreversible.

Vi har høy tillit til norske myndigheter og vil stole på at regjeringen ikke misbruker unntakslovene - og at vi skal tilbake til normalen straks situasjonen tilsier det.

Garantiene mot misbruk er i stor grad basert på tillit. Tillit skal vi ha, men i pressede situasjoner kan ting skje fort og dømmekraften svikte.

Et eksempel på det er når sentrale og lokale myndigheter truer med å sette inn Heimevernet eller Sivilforsvaret mot hytteeiere, fordi hytteeierne teoretisk sett kan overbelaste hyttekommunens helseapparat. Slike trusler har kommet selv på et tidspunkt der det ikke var forbudt å oppholde seg på hytta.

Selv i krig skal proporsjonalitetsprinsippene gjelde. Det er ikke nok å ha et legitimt formål. Det kan komme flere forslag eller tiltak med gode intensjoner som er uforholdsmessig inngripende og som strengt tatt ikke er praktisk nødvendige.

Det ringer ingen bjeller

Med bakgrunn i smittevernloven kan kommuner lage egne forskrifter. På Dagsrevyen fredag så vi at Gjerstad kommune har innført et forbud mot sammenkomster med mer enn fem personer i private hjem, og den lokale lensmannen lovet å slå ned på det.

I Haugesund går de enda lenger. Håndhilsing og klem kan gi hele to år fengsel. Igjen ringer det ingen bjelle om myndighetene går for brutalt frem i kampen mot koronaviruset.

Vi er i en situasjon som krever mye fra både myndighetene og oss vanlige borgere. Det er lett å tenke at autoritære regimer kan handle resolutt og effektivt i møte med kriser, men historien viser at liberale demokratier kan håndtere krisesituasjoner minst like godt.

Som oftest gjør vi det enda bedre, fordi vi har bedre evne til å komme oss tilbake til normalen igjen. Derfor kan midlertidige kriselover være nødvendige.

Må ikke ta for lett på det

Demokratier kan overleve kriser gjennom klare kjøreregler for delegering av makt, for beslutningsprosesser og koordinering, men også for hvordan man skal gå tilbake til normalsituasjon.

Men vi må ikke ta for lett på unntakslover. De må være strengt nødvendige og forholdsmessige. Ellers vil terskelen for autoritære tiltak bli lavere ved neste sving.

Koronakrisen bør være en påminnelse om at et samfunn må ivareta høy beredskap og sikre sin egen befolkning i krisetider. Regjeringens forslag om unntakslov bør være en påminnelse om at vi også trenger god beredskap for å beskytte demokratiet. Vær føre var – både mot koronaviruset og koronalover.

  1. Les også

    Pål Hermansen: Myndighetene må revurdere hytteforbudet. Det er viktig både for å sikre folkehelsen og å opprettholde befolkningens lojalitet.

  2. Les også

    Jared Diamond og Nathan Wolfe: Det neste viruset

  3. Les også

    Ola Storeng: Mot korona må selv et oljeland melde pass

  4. Les også

    Viten: Koronaviruset: Hva er det med flaggermus?

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Demokrati

Koronaviruset

  1. NORGE

    Her behandles de mest syke Covid-19-pasientene i Oslo

  2. KOMMENTAR

    Ikke la helsepersonellet i stikken når vaksinene kommer

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. NORGE

    Større andel av norske koronadødsfall skjer på sykehjem enn i Sverige

  5. VERDEN

    Direktestudio koronaviruset: (Henvisning1)

  6. NORGE

    Nå har viruset mutert 12.000 ganger. Men mutasjonene har ikke gjort det farligere.