Debatt

Barna i ytringsfrihetens kryssild | Sevda Clark

  • Sevda Clark, stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo

I Frankrike har politiet advart foreldre mot å legge ut bilder av barna sine på Facebook fordi barna i voksen alder kan saksøke foreldrene for brudd på retten til privatliv. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

To bilder av nakne jenter utfordrer Facebook. Mens det ene kreves publisert, er det andre i sentrum av en rettssak for å bli fjernet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Roald Dahls fortelling SVK sier Store Vennlige Kjempe: «To vrange er ikke det samme som en rett» som innvending mot den voldelige måten hans medkjemper behandlet menneskebønner: «Jeg kan ikke ha rett hele tiden, ganske ofte tar jeg feil i stedet.».

Sammenstøt mellom kjemper

Vi tar feil av og til, noe det nylige Facebook-oppstyret viser. «Big Media» bevæpnet seg da vi var vitne til sammenstøtet mellom kjempene i forbindelse med Facebooks fjerning av et nå ikonisk bilde.

Foto: Sevda Clark

Forfatter Tom Egeland publiserer bildet. Bildet slettes av Facebook. Egeland utestenges fra Facebook. Aftenposten beskylder Facebook-sjefen for å misbruke sin makt. Statsministeren blir med i dragkampen. Til slutt: beskylder konsernsjefen i Schibsted, som eier Aftenposten, Facebook for å prøve å stanse publiseringen av «et av de viktigste bildene i vår tid» som et «angrep på ytringsfriheten». Resten er historie.

Rollebesetning: forfattere, statsminister, redaktører og direktører.

Barn: påfallende fraværende.

To bilder av nakne jenter - og barns rett til beskyttelse

Giganten «ytringsfrihet» kjemper ofte mot andre rettigheter. Nå er den stilt opp mot barns rett til å bli beskyttet mot misbruk på sosiale medier. Bildet er av en naken jente som flykter fra krig. Hennes identitet er fastslått til evig tid: «napalmjenta», ikke 9-åringen Phan Thi Kim Phúc.

Det berømte bildet fra Vietnamkrigen, tatt 8. juni 1972, av skrekkslagne og brannskadde barn som flykter fra brennende napalm. Foto: Nick Ut / TT / NTB Scanpix

Samme dag som oppstyret pågår: en annen historie lenger nede i nyhetsfeeden: En 14-årig irsk jente saksøker Facebook på grunn av et nakenbilde av henne. Forrige mandag avviste dommeren Facebooks forsøk på å få jentas krav strøket. Tvistemålsmaskineriet har begynt.

To bilder av nakne jenter utfordrer Facebook. Mens det ene – hevdes det – bør publiseres, står det andre i sentrum av en rettssak for å bli fjernet. Hva de har felles er mangel på samtykke fra barnet som er avbildet: Phúc har offentlig uttalt at hun hatet det bildet.

Facebooks balansegang

Oppstyret medførte at Facebook snudde, og selskapets talskvinne oppsummerte konflikten slik: «Selv om vi erkjenner at bildet er ikonisk, er det vanskelig å skape et skille mellom å tillate et bilde av et naken barn i ett tilfelle og ikke det andre.

Vi prøver å finne den rette balansen mellom å gjøre det mulig for folk å uttrykke seg og samtidig opprettholde en trygg og respektfull opplevelse av vårt globale samfunn.»

Barn kan saksøke sine foreldre

I Frankrike har politiet advart foreldre mot å legge ut bilder av barna sine fordi barna i voksen alder kan saksøke foreldrene for brudd på retten til privatliv. Å offentliggjøre intime detaljer om andres privatliv uten deres samtykke – eller risikere deres sikkerhet, inkludert egne barn, kan straffes med opptil ett års fengsel og 45.000 euro i bot.

Norske mediere beskytter norske barn

Nærmere våre hjemlige forhold: Hva er medienes etiske retningslinjer for bruk av bilder av barn?

I et TEDx foredrag «Laughing our Way to Change» kommenterer politiker Anja Bakken Riise (MDG) innspillingen av videoparodien RadiAid som harselerer med stereotypier og som gikk viralt. Her sier hun: «Alle bildene du ser i videoen er fra Norge – de er ekte – de er fra NRK. Men da vi spurte om vi kunne bruke bilder av barn som leker i snøen, og som så kalde ut – som alle norske barn gjør – tillot ikke NRK det, på grunn av de etiske retningslinjene når det kommer til bruk av bilder av barn. For oss er dette virkelig fascinerende, fordi det er et paradoks. Nesten alle innsamlingsaksjoner for afrikanske land viser bilder av barn: hjelpeløse, fattige barn. De ser inn i kamera med store uskyldige øyne. Deres stemmer ble ikke hørt om hvorvidt de ville være ansiktet til en stor innsamlingsaksjon.»

Det døde barnet

Det er også verdt å huske, ett år etter at tre år gamle Aylan Kurdi ble funnet på en tyrkisk strand, at ikke alle stemmene for ytringsfrihet var i favør av å publisere «et av de mest sjokkerende fotografiene noensinne», ifølge The Independent, som førte an historien.

Fotografiet av den døde gutten som druknet i Middelhavet, ble tatt 2. september i fjor og ble selve bildet på den syriske flyktningtragedien. Foto: Nilufer Demir / TT / NTB Scanpix

The Independent begrunnet publiseringen med blant annet følgende argument: «Hvis disse usedvanlig sterke bildene av et dødt syrisk barn, skyllet opp på en strand, ikke endrer Europas holdning til flyktninger, hva vil?».

Også Aftenposten publiserte bildet, men til avisens kredit var det ikke uten uenighet.
For øyeblikket har Facebook tapt kampen mellom kjempene, men hvem som er krigens seierherrer er langt fra klart. Hva som derimot er sikkert, er at barn vil fortsette å befinne seg i kryssilden.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    på Facebook og Twitter

Les også:

Les mer om

  1. Facebook sensurerer historisk bilde
  2. Ytringsfrihet
  3. Facebook
  4. Personvern

Facebook sensurerer historisk bilde

  1. VERDEN

    Ekspert om Facebook-brevet: – Vil ikke bli sett på som «store, stygge Facebook»

  2. KULTUR

    Aftenpostens sjefredaktør: - Facebook har endret mentaliteten totalt

  3. KULTUR

    Facebook åpner for å tillate mer innhold som bryter med egne regler

  4. KOMMENTAR

    Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen

  5. KULTUR

    – Jeg får sjelden utfordret standpunktene mine på Facebook