Debatt

Da trumpismen kom til Skandinavia | Jonas A. Eriksson

  • Jonas A. Eriksson
    Siviløkonom og frittstående analytiker

Sylvi Listhaug er en fargerik politiker som kommer med forholdsvis hatske uttalelser. Men også Stockholms byrådsleder Karin Wanngård (i midten) og Sveriges integreringsminister Heléne Fritzon (t.h.) har vist en omgang med fakta og en arroganse politikere vanligvis ikke oppviser, skriver artikkelforfatteren. Foto: Stein Bjørge / privat / TT NTB Scanpix

Det er ikke bare Listhaug som viser tegn til trumpisme. I forbindelse med hennes besøk har også våre svenske politikere oppvist en uvanlig arroganse. Det er på tide, for begge parter, å senke toneleiet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige i 1905 løftes ofte frem av ekspertene som en av de fredeligste av alle historiens unionsoppløsninger.

Som brødre

Sverige og Norge befinner seg øverst i nesten alle slags globale målinger av levestandard.

Samarbeidet landene imellom har ikke på noen måte gått i stå siden unionsoppløsningen. Tvert imot. Norge er i dag Sveriges nest største handelspartner (etter Tyskland), og Sverige er Norges største handelspartner.

Forskjellene i språk og skikker er små, og barrièrene er lave for mennesker som flytter mellom landene, uansett om grunnen er studier, arbeid eller kjærlighet.

Det at Sverige betrakter seg litt som en storebror, med en befolkning som er dobbelt så stor som den norske, formørker ikke bildet på noen måte. Svenskene ble rike før nordmennene, etter en fenomenal industrialiseringsepoke på 1900-tallet, men i de siste tiårene er Sverige blitt forbigått av Norge, som har kunnet høste fruktene av sine store oljeressurser.

Jonas A. Eriksson, svensk økonom og analytiker

Valgkamp i broderlandet

Ikke sjelden kan rivaliseringen landene imellom sammenlignes med den rivaliseringen vi finner mellom søsken.

Vi er mange som husker den daværende sosialdemokratiske svenske næringsministeren Björn Rosengren, som i et intervju med en svensk TV-journalist i 1999 ikke var klar over at han var på luften og kalte Norge for «den siste Sovjetstaten» etter sammenbrudd i forhandlingene om sammenslåing av svenske Telia og norske Telenor.

Det ble aldri noen fusjon, men Norge tilga Björn Rosengren. I dag er han styreleder i Norsk-svensk handelskammer og har i oppdrag å lokke norske investorer til Sverige.

På grunn av det tette samarbeidet mellom Sverige og Norge har det historisk sett ikke vært uvanlig å bedrive valgkamp i broderlandet når det er tid for parlamentsvalg.

Derfor er det ikke så rart at også norske politikere holder valgtale i Sverige.

Populær, men også kontroversiell norsk integreringsminister

Tirsdag denne uken dukket den populære, men også kontroversielle, norske integreringsministeren Sylvi Listhaug opp i Stockholm. Hun representerer Fremskrittspartiet, som selv betegner seg som et liberalt og konservativt parti, men som av medier og akademikere ofte kalles «høyrepopulistisk».

Den formelle grunnen til at Listhaug kom til Stockholm, var et studiebesøk til den problemutsatte drabantbyen Rinkeby, der hun både skulle treffe rikspolitisjef Dan Eliasson, byrådsleder for Stockholm Karin Wanngård og den nyutnevnte svenske integreringsministeren, sosialdemokraten Heléne Fritzon.


Les også:

Aftenposten reportasje fra besøket : Listhaug til Rinkeby for å lære: – De kommer for å male et dystert bilde


Det Listhaug ville i Sverige

Mer uformelt var ikke Listhaugs hovedmål å studere svensk integreringspolitikk. Det har hun hatt flere år på seg til å gjøre som minister. Det hun ville, var å holde valgtale for norske velgere gjennom det enorme norske presseoppbudet som fulgte henne (over 20 journalister, ifølge opplysninger fra svensk presse).

Ved å fremheve hvor dårlig det har gått for Rinkeby, som har en høy andel utenlandsfødte arbeidsledige, og som har store problemer med kriminalitet, kunne Listhaug argumentere for at det er viktig med en fortsatt stram innvandringspolitikk i Norge.

«En europeisk Donald Trump»

Listhaug er en fargerik politiker som ofte, etter både norsk og svensk målestokk, kommer med forholdsvis hatske uttalelser. Dette ryktet har spredt seg helt til USA. Avisen Washington Post har kalt Listhaug for «en europeisk Donald Trump» og sammenlignet henne med den nederlandske misnøyepolitikeren Geert Wilders og den franske lederen for Nasjonal Front, Marine Le Pen.

Samme dag som Listhaug er i Stockholm, blir det publisert en debattartikkel i svenske Aftonbladet, der hun skriver at den svenske asylpolitikken er mislykket.

Dette nærmer seg det som er blitt kalt trumpisme. Etter at Donald Trump ble president i USA, har han ved utenlandsbesøk hatt for vane å lekse opp sine verdier i ganske harde ordelag i stedet for det protokollen pleier å foreskrive, nemlig å være litt mer diplomatisk i sin offentlige fremferd.

Arroganse på begge sider

Men det er ikke bare Listhaug som viser tegn til å henfalle til trumpismen (hatsk tonefall overfor sin vert). Integreringsminister Heléne Fritzon innstilte det planlagte møtet med Listhaug på kort varsel, med den begrunnelsen at hun ikke vil delta i den norske valgdebatten. Det kan også betraktes som en slags trumpisme (en arroganse som politikere vanligvis ikke oppviser).

I det mer urolige Midtøsten hender det jo av og til at ministre på besøk ikke får møte de ministrene de ønsker, men en norsk minister i Sverige? Jeg kjenner i hvert fall ikke til noe slikt.

I en direktesending om Listhaugs besøk i nyhetsprogrammet Aktuelt viser Stockholms byrådsleder Karin Wanngård tegn til trumpisme (ikke forholde seg til sannheten) når hun ikke tar journalistens spørsmål på alvor, og når hun skjønnmaler situasjonen i Rinkeby i stedet for å holde seg til kontrollerbare fakta.

La oss håpe at politikerne våre, i både Sverige og Norge, nå kan legge trumpismen til side, og at relasjonen mellom Norge og Sverige ikke har tatt altfor stor skade av det inntrufne, til det er den altfor viktig!
Oversatt fra svensk av Inger Sverreson Holmes

Les også:

Les mer om

  1. Sverige
  2. Donald Trump
  3. Innvandring
  4. Sylvi Listhaug
  5. Debatt