Hadde Jan Hanvolds tilhengere bare tilhørt den hvite middelklassen, hadde han sluppet mediekjøret | Anki Gerhardsen

Her er et mediekurs tilegnet Jan Hanvold i Visjon Norge.

Medierevisjonen er en fast spalte for mediekritikk. Spaltister er Anki Gerhardsen, Nina Hjerpset-Østlie, Gjermund Stenberg Eriksen og Jan Arild Snoen.

Gerhardsen er teaterkritiker og frilansjournalist, bosatt i Bodø. Hun har jobbet med journalistikk siden midt på 90-tallet, både for lokal og nasjonal presse, og nylig som lektor ved Nord universitet. Gerhardsen er prosjektleder i Barents Press og driver en kunnskapssatsing for norske og russiske journalister.

Hei, Jan! Jeg ser at du er ute i hardt vær igjen. NRK Brennpunkt påstår at du ikke bare samler inn penger for å få en kristenkarismatisk tv-kanal til å gå rundt – du skal også ha sørget ganske grundig for egen velstand.

Du fremstår ikke spesielt sympatisk, men allikevel har jeg problemer med å bli alvorlig oppbrakt. Det er det to grunner til:

For det første har mediene skrevet om dine eskapader mange ganger før, uten at dine velgjørere ser ut til å bry seg nevneverdig om det.

For det andre er det veldig vanlig å prøve å tjene penger på folks higen etter eufori og lykke.

La meg ta et banalt eksempel: Popikonet Justin Bieber. For 17.000 kroner har vilt forelskede jentebarn, mange under myndighetsalder, kunnet kjøpe noen minutter sammen med helten sin. Ryktet sier at han aldri har gjengjeldt kjærligheten deres, og at pengene bare pløyes direkte inn i hans egne forretninger.

Jeg er ikke sikker på om disse barna overskuer det spekulative i dette. Allikevel blir Bieber invitert inn til NRK for koseprat, men det blir ikke du.

For at du skal forstå hvorfor det er sånn, tror jeg nesten jeg må fortelle deg litt om hva som trigger norsk presse.

Fra partipresse til moralpoliti

Før var pressen her i landet mest opptatt av politikk. Avisene støttet et eller annet politisk parti, og skrev mye om alt det fine partiet mente og ville. Så ble partipressen avskaffet, og journalistene måtte lete etter noe annet å brenne for.

I økende grad handler dette brennbare om moral. Hvis du følger bare lite grann med, vil du se at store deler av pressenorge mobiliserer samtidig hvis de får ferten av mennesker som på en eller annen måte oppviser dårlig moral.

Det trenger ikke å være så veldig farlige ting, ikke noe som kan skade Norge eller samfunnet eller noe slikt. Nei, det holder at vi bare kjenner inni oss at noe er skikkelig opprørende.

Det kan være lukkede Facebookgrupper der noen deler stygge vitser og nakenbilder av kjendiser, det kan være politiske rådgivere som forteller teite historier på et standupshow, eller det kan være noen som blir lei seg fordi andre er slemme. For en drøy uke siden ble det toppoppslag på Dagsrevyen fordi noen barn hadde plaget et annet barn i en skolegård i Alta.

Du tenker kanskje at det var veldig tøft for gutten som ble plaget, og det tror jeg også. Men dette fremsto altså bare som en enkelthendelse som kanskje heller burde vært ordnet mellom skolen og de involverte.

Alle disse eksemplene fikk betydelig mediedekning. Det er fordi de handler om moral.

Forskjell på kapitalist og kristen

Nå som du vet litt om hva som får vaktbikkja til å våkne, skal jeg prøve å forklare hvorfor det ble så hardt for deg. Det vesentlige er ikke at du skor deg på andres problemer. Nylig kunne Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk fortelle at eierne bak Dagbladet har tjent 600 millioner kroner på smarte salg, mens avisen holder på å ramle fra hverandre. Allikevel ble det ikke akkurat noen stor nyhet ut av dette. Hvorfor ikke, spør du kanskje?

Jo, fordi vi er vant til at kapitaliser oppfører seg som kapitalister – selv om det setter demokratiets grunnfunksjoner i fare.

Du derimot, du er kristen, og selv om norsk presse ikke er spesielt kristelige av seg lenger, insisterer vi på at alle som kaller seg kristne skal være mer ydmyke enn resten av befolkningen. Nå skjønner du sikkert også hvorfor det er forskjell på deg og Justin Bieber.

Forskjell på rik ungdom og uføretrygdede

Langt, langt inni deg, kjenner du kanskje at vel … du har strengt tatt lovet folk ganske mye valuta for pengene. Og la oss være ærlige, Jan; du har lovet dem mer enn både du og guden din ser ut til å kunne innfri. Det har jo strengt tatt ikke Bieber gjort. Og der er vi inne på noe interessant.

Du og Bieber har nemlig veldig forskjellig målgruppe.

Vi som jobber i pressen kan godt forstå at rike, norske ungdommer svir av 17.000 kroner for å få heftig hjertebank og lykkefølelse, men hvis pensjonister, uføretrygdede eller andre grupper som rangerer litt lenger ned på statusstigen betaler for det samme, regner vi dem umiddelbart som svake, sårbare og kanskje også litt dumme – NRK gikk i alle fall langt i å antyde dette.

For norske journalister er det nemlig helt umulig å tro at dine 20.000 tilhengere gir blaffen i hva pengene går til, så lenge de kan få komme på store samlinger, føle lykke, eufori og den berusende gleden som fellesskap blant likesinnede kan gi. At ingen av dem har gått ut offentlig for å ta avstand fra deg, forsterker bare pressens oppfatning om svake mennesker.

Mediene har fordommer mot lav status

Dette er jeg litt flau over å fortelle deg, fordi det faktisk avslører store fordommer i min egen stand.

Vi tror at alle som ikke er produktive, effektive samfunnsborgere tilhørende den hvite middelklassen, er ute av stand til å ta frie valg.

Hadde dine tilhengere bare hatt litt mer status, kanskje bodd litt lengre mot vestkanten av Oslo og heller brukt pengene sine på englekurs hos en prinsesse som visstnok kan snakke med de døde, ja, da hadde disse menneskene i stedet blitt intervjuet om selvutvikling.

Sånn er det, Jan. Det er forskjell på folk. Du virker å være en luring, og Gud vet hva Jesus synes om deg.

Men hvis du er lei av mediekjøret bør du endre litt på retorikken din, og kanskje også rekruttere noen tilhengere fra øvre middelklasse.

Gjerne noen med et attraktivt yrke, omfattende bokhylle og et stilig møblert hjem der de kan ta imot journalistene til en samtale om åndelighet og sublime lengsler.

Twitter: @Anki_Ger

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

• Å gi penger til Visjon Norge gir ikke Guds velsignelse. Jan Hanvold fremstår grisk og dypt uetisk, mener Misjonssambandets Espen Ottosen

• Vil vi unngå helvete, trenger vi mer enn falske løfter om helbredelse, skriver journalist Ingeborg Senneset: Gudstroen er veien til helbredelse. Fortsatt ikke frisk? Vel, da har du ikke gått riktig vei

Les også disse sakene:

• Anders Torps beretning om ødelagt barndom og ungdomstid i en karismatisk menighet vil forhåpentligvis skjerpe årvåkenheten for barns lidelse
• Ingen kristen bevegelse vokser raskere enn denne
• Jeg ble født inn i et lukket trossamfunn og ser mange likhetstrekk mellom dette og enkelte av innvandrermiljøenes parallellsamfunn