Debatt

Som rusforskere er vi bekymret over tabloid journalistikk om rus | Johansen og Gjersing

  • Ayna Johansen, PhD, psykolog, Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO, og Linn Gjersing, PhD, sykepleier, Avdeling for rusmiddeltiltak, Folkehelseinstituttet
For mange brukere kan det å stå frem gi muligheten for å bli positive rollemodeller, skriver rusforskerne Linn Gjersing (t.v) og Ayna Johansen. De ønsker seg en debatt i brukerorganisasjonene og fagmiljøene hvordan enkeltpersoner best mulig håndterer mediene.

Bør nye retningslinjer legges til pressens «Vær Varsom-plakat»?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rusavhengiges historier i mediene setter rusproblematikk på agendaen, men det å stå frem innebærer en risiko for at enkeltpersoners historier blir omtalt som en beskrivelse av flertallet av brukere.

Enkeltbrukeren risikerer også å miste kontrollen over sin egen historie.

Vi har ingen anbefaling som beskytter rusavhengige i sin omgang med pressen, men vi ønsker en debatt om retningslinjer bør legges til pressens «Vær Varsom-plakat».

En tredjedel er hjemløse

I midten av oktober publiserte A-magasinet et portrett av Sturla Haugsgjerd, en skribent og debattant som har stått frem i mediene som rusavhengig og aktivist på rusfeltet. I intervjuet mener Haugsgjerd at de fleste som handler rusmidler på de åpne russcenene i Oslo, er som han selv; det vil si de har arbeid og familie.

Sturla Haugsgjerd ble portrettert i A-magasinet.

Dette portrettet fanger ikke de belastningene som generelt preger gruppen som handler på de åpne russcenene. Populasjonen varierer over tid, men i en årlig undersøkelse utenfor sprøyteutdelingen i Oslo finner vi at hovedandelen injiserer heroinet.

Nesten halvparten har ikke fullført grunnskolen. En tredjedel er hjemløse. Kun 11 prosent har arbeidsinntekt og kan passe gruppen ressurssterke brukere som Haugsgjerd representerer.

I historien tegnes også et bilde av en støttende pårørende, uten at dennes sannsynlige påkjenninger anerkjennes.

Å ha et familiemedlem som er avhengig av et illegalt rusmiddel kan koste mer enn en gjennomsnittlig, middelklasses årslønn.

Med respekt for A-magasinets rett til å publisere portretter, er vi bekymret for den tabloide vinklingen som gis heroinbruk i denne historien.

Konsekvenser av å stå frem

For mange brukere kan det å stå frem gi muligheten for å bli positive rollemodeller, slik som eksempelvis familien Stoltenberg, som har snakket åpent om sine problemer. Flere som står frem i mediene forteller også om en lettelse etter dette.

Vi er derimot bekymret for at politisk aktivisme, som blir del av en større gruppes offentlige, politiske agenda, kan være med å forstyrre brukerens egen tilfriskningsprosess.

Som Arild Knutsen, lederen for Foreningen for human narkotikapolitikk, hvis historie med pågående rusproblemer kan følges i offentlige medier. Vi mener det er uheldig at et selvmordsbrev på Facebook blir omtalt i TV 2 nyhetene, mens Knutsen var innlagt til behandling.

Å publisere i etterkant av krisen ville kanskje være mer varsomt enn mens den er pågående.

Brukerorganisasjonene benytter mediene for å påvirke politikere og beslutningstagere, og media er slik en viktig kanal i utviklingen av norsk rusbehandling. Vi trenger likevel en debatt der brukerorganisasjoner og fagmiljøer diskuterer hvordan vi best mulig håndterer enkeltbrukeres prosesser og forholdet til mediene.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Narkotikapolitikk
  2. Rusbehandling