Det er forskjell på hijab og skaut. Unge muslimer bør sette seg inn i historien.

  • Lily Bandehy

Jeg så ingen hijab før jeg var 30 år gammel.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg er opprinnelig iraner og er født rundt 1950-tallet i en muslimsk familie. Alle i nabolaget var muslimer. Jeg visste ikke om noen med en annen religion enn islam til jeg var blitt rundt 16 og hadde flyttet til storbyen i vårt fylke.

Mange kvinner på landsbygda og eldre kvinner i byene brukte skaut på hodet. Skautet, som dekket håret på toppen av hodet, kunne være i ulike farger, ensfarget eller blomstret, men panneluggen og fletter ved halsen var synlige.

Min mor var nomade. Derfor hadde vi mye kontakt med nomader, der kvinner dekket håret med en tynn, smal tøytrekant. Denne trekanten var pyntet med en nål under haken, håret på begge sider av ansiktet var skulderlangt og synlig.

Når vi reiste til andre fylker, så vi at de fleste kvinner på landsbygda hadde en form for skaut. I Nord-Iran knyttet de det lille skautet bak, for kvinner der jobbet på risåkeren.

I noen fylker festet de skautet som en liten turban på toppen av håret, med litt diskret pynt rundt. Men håret var delvis synlig.

Lily Bandehy iført skaut, avbildet i Iran før ayatollah Khomeini kom til makten.

Alle kvinnene var muslimer, ba fem ganger om dagen, fastet i fastemåneden, de gråt i måneden man minnes det avdøde barnebarnet til profeten Muhammed, og de ga almisser av det de hadde.

Skautet kunne også markere hvilket fylke folk kom fra, og hvilken nomadestamme de tilhørte. Skautet som min mor og mange muslimske kvinner på hennes alder brukte, lignet på skautet som ble brukt i Norge av budeier som jobbet i fjøset eller på setra, eller hvis håret skulle beskyttes mot vær og vind.

For å oppsummere:

  • Skautet var bare et trekantet stoff som dekket over deler av håret. Panneluggen og langt hår var synlig.
  • Fargen på skautet var bestemt av den som bærer skautet.
  • Skaut markerte ikke religionen, den viste værforhold eller kvinnens arbeid, og kvinnen kunne være muslim eller kristen.
  • Skaut er tidløse.
  • Skautet er ideologiløst.

Hijabens inntog

Hijab så jeg ikke før jeg var over 30 år gammel. Året var 1979, og det ble revolusjon i Iran. Da kom hijaben frem, og alle kvinner ble tvunget til å bruke den: min mor, jeg, nomader, folk i landsbyer og byer. Hijaben som vi ble tvunget inn i, var annerledes enn et skaut.

  • Hijaben består av to deler, en liten hette som dekker panneluggen, og en lang del som dekker halsen og brystet.
  • Den skulle dekke alt håret. Hverken pannelugg eller langt hår skulle være synlig. Vi så dette da Mahsa Amini ble drept i Iran fordi håret var synlig.
  • Hijab er i motsetning til skaut obligatorisk. Fargen skulle helst være svart, mørk blå eller mørk brun. Etter mange år ble andre farger også brukt.
  • Hijaben ble en uniform til forskjell fra skaut slik at hijaben slettet ut kulturelle særtrekk. Før kunne man ut fra hodeplagget se om en kvinne var fra Kurdistan eller Pars-provinsen eller fra nord eller sør i landet. På samme måte som vi så med de første innvandrere i Norge og Europa, der vi kunne se en kvinne og forstå om hun var fra Irak eller Pakistan.
  • Hijab markerer en politisk ideologisk religion og skal markere at kvinnen med hijab tilhører umma (det islamske sosiale, religiøse fellesskapet som ikke avhenger av geografi).
  • Hijab er diskriminerende i seg selv fordi den markerer hvem som er muslim, i motsetning til hvem som er vantro.
  • Plagget markerer også et signal om ærbarhet. Hijab markerer hvor og på hvilken arena kvinnen kan ferdes.

Ble en obligatorisk uniform

Hijaben har sin egen historie, og denne historien er ung sammenlignet med skaut.

Men i 1979 da ayatollah Khomeini tok makten i Iran, ble denne spesifikke hijaben som skulle dekke hele håret, en obligatorisk uniform som alle kvinner i Iran ble tvunget med brutal makt til å bruke.

Senere ble den samme hijaben brukt av Khomeinis tilhengere i Palestina, Libanon og Irak gjennom Hizbollahs militser i disse landene. Og senere ble den omfattende brukt etter Irak-krigen, der det iranske regimet fikk stor innflytelse. Den innflytelsen ble utvidet til andre muslimske land.

I Egypt ble hijaben brukt av brorskapet under og etter den «arabiske våren» som markering av den politiske ideologien islam.

Derfor kan jeg si at hijaben for meg markerer den politiske, ideologiske religionen islam. Det er en uniform med kort historie bak seg, i motsetning til skautet som et valgfritt hodeplagg som ikke markerer religion, ideologi eller ærbarhet.

Mangler kunnskap om historien

Min mor og millioner av kvinner som var muslimer i muslimske land, hadde brukt skaut eller andre hodeplagg i hundrevis av år. De var ekte muslimer fordi de ikke visste om noe annet enn islam. De var født som muslimer og døde som muslimer, men de brukte ikke hijab. Kan vi i dag si at de derfor ikke var «gode muslimer»?

Jeg håper at sosialantropologer, sosionomer, feminister, politikere og andre kan forstå historien og la være å sammenligne «hijab» med «skaut». En slik sammenligning viser kunnskapsmangel om islamsk historie.

De unge, intellektuelle, muslimske jentene med hijab i Norge kan se bilder av sine bestemødre og andre fra tidligere generasjoner og sette seg i inn historien om hijab og hijabbruk.

Ifølge Khomeini-tilhengere og tilhengere av det muslimske brorskap er hijab en uniform som markerer tilhørighet til politisk ideologisk islam.

Jeg stiller spørsmål til jentene som sier «hijab er min identitet», og jeg oppfordrer dem til å lese historien om hijab. Jeg håper de kan forstå forskjellen mellom skaut og hijab. Hvis de forstår denne forskjellen, blir det lettere for dem å støtte iranske kvinners kamp for frihet.

Kanskje jentene som bor i Norge, kan bytte hijaben med skaut hvis det ikke er forskjell mellom de to!