Helseministeren melder investeringsstopp i sykehusene. Hva betyr det for Oslo-planene?
Skal de monstrøse planene for Aker og Gaustad skride ufortrødent videre?
Helseminister Ingvild Kjerkols (Ap) sykehustale varsler dystrere tider for helsetilbudet i landet. Bevilgningsnivået dekker ikke prisstigningen hverken i fjor eller inneværende år. Følgelig må sykehusene kutte i tilbudet.
Økonomien i sykehusene må komme under kontroll, forklarte ministeren, som fulgte opp med å be «helseregionene om å se hva de kan gjøre mindre av».
Timingen for et slikt budskap er ikke den beste. Etter de siste årene med pandemi ser sykehusene ut til å være i sjaber form. Fraværet er høyt, og sykehusene rekrutterer ikke like godt som før. Ansatte søker seg vekk. I kjølvannet følger høye utgifter til innleie.
De siste ukene er sykehusene også blitt overrent av øyeblikkelig-hjelp-innleggelser som følge av infeksjonssykdommer og glatt føre.
Etter de siste årene med pandemi ser sykehusene ut til å være i sjaber form
Budskapet om å gjøre mindre gir ikke gjenklang i korridorene hvor pasientene allerede ligger langs veggene i mangel på rom. Mange ansatte vil vel tenke at det er politikerne som må få økonomien under kontroll og bevilge i tråd med prisveksten sykehusene står midt oppe i.
– Særdeles krevende
For prisvekst som langt overstiger bevilgningsnivået, er særdeles vanskelig å håndtere i sykehusene. Svein Gjedrem, styreleder i Helse sørøst og tidligere finansråd, omtaler situasjonen som «et sjokk for sykehusøkonomien». Han påpeker at det er særdeles krevende raskt å tilpasse driftsbudsjettene til de endrede økonomiske forutsetningene.
Han foreslår i stedet utsettelse av investeringer: «Det er avgjørende at prosjekter og tiltak som kan skyves på, blir satt på vent.»
I Oslo universitetssykehus er situasjonen mer prekær enn i andre sykehus. Her var de økonomiske utsiktene håpløse også før prisstigningen slo inn.
Den økonomiske risikoen ved den planlagte utbyggingen på Aker og Gaustad er illustrerende. Da styret i Helse sørøst 16. desember i fjor ga endelig klarsignal til prosjektet, som vil innebære nedleggelse av Ullevål sykehus, var det med en antatt prislapp på 45,2 milliarder kroner.
Nedleggelsen av fødetilbudet på ABC-klinikken er bare et ørlite varsel om hva som er i vente
Vi ser allerede nå at prislappen med såkalt «usikkerhetsavsetning» i realiteten vil bli på mer enn 50 milliarder kroner.
For å betale gildet må sykehuset selvfølgelig kutte kraftig i driftsbudsjettene de kommende årene. Nedleggelsen av fødetilbudet på ABC-klinikken er bare et ørlite varsel om hva som er i vente.
Sykehuset planlegger å kutte de årlige driftsbudsjettene med mer enn 1,9 milliarder kroner allerede før de nye sykehusene på Aker og Gaustad står klare. I årene frem til 2040 må driftsbudsjettet kuttes med ytterligere 1,5 milliarder.
ABC-klinikken er i denne sammenheng bare en dråpe i havet.
Hva betyr det for Oslo universitetssykehus?
I sykehustalen pekte helseministeren med rette på behovet for å redusere investeringsnivået. Hun ba helseregionene vurdere «om den økonomiske situasjonen betyr at nye, større investeringer og vedlikehold må utsettes».
Ferdigstillelse av sykehuset i Stavanger er blant prosjektene det spøker for. Men trøsten for Stavanger universitetssykehus er ifølge Kjerkol «at dette er en situasjon de aller fleste står i nå».
Et spørsmål som melder seg, er hva Kjerkols investeringsstopp vil ha å si for Oslo universitetssykehus. Her er økonomien på ingen måte på stell, og sykehuset må basere seg på de oppsparte midlene fra Helse Sørøsts øvrige sykehus for å oppfylle kravet til egenkapital.
I tillegg til å virke sterkt inflasjonsdrivende vil en realisering av Oslo-prosessen legge beslag på betydelige deler av nasjonens helseøkonomiske ressurser med utarmende følger, ikke minst for sørøst-regionens sykehus.
Er det da virkelig slik at de monstrøse planene på Aker og Gaustad – de suverent største av alle investeringene i Helse-Norge – skal skride ufortrødent videre til tross for de dystre økonomiske utsiktene?