Helseministeren melder investeringsstopp i sykehusene. Hva betyr det for Oslo-planene?

Skal de monstrøse planene for Aker og Gaustad skride ufortrødent videre?

Helseminister Ingvild Kjerkols (Ap) sykehustale varsler dystrere tider for helsetilbudet i landet. Bevilgningsnivået dekker ikke prisstigningen hverken i fjor eller inneværende år. Følgelig må sykehusene kutte i tilbudet.

Økonomien i sykehusene må komme under kontroll, forklarte ministeren, som fulgte opp med å be «helseregionene om å se hva de kan gjøre mindre av».

Timingen for et slikt budskap er ikke den beste. Etter de siste årene med pandemi ser sykehusene ut til å være i sjaber form. Fraværet er høyt, og sykehusene rekrutterer ikke like godt som før. Ansatte søker seg vekk. I kjølvannet følger høye utgifter til innleie.

De siste ukene er sykehusene også blitt overrent av øyeblikkelig-hjelp-innleggelser som følge av infeksjonssykdommer og glatt føre.

Budskapet om å gjøre mindre gir ikke gjenklang i korridorene hvor pasientene allerede ligger langs veggene i mangel på rom. Mange ansatte vil vel tenke at det er politikerne som må få økonomien under kontroll og bevilge i tråd med prisveksten sykehusene står midt oppe i.

– Særdeles krevende

For prisvekst som langt overstiger bevilgningsnivået, er særdeles vanskelig å håndtere i sykehusene. Svein Gjedrem, styreleder i Helse sørøst og tidligere finansråd, omtaler situasjonen som «et sjokk for sykehusøkonomien». Han påpeker at det er særdeles krevende raskt å tilpasse driftsbudsjettene til de endrede økonomiske forutsetningene.

Han foreslår i stedet utsettelse av investeringer: «Det er avgjørende at prosjekter og tiltak som kan skyves på, blir satt på vent.»

I Oslo universitetssykehus er situasjonen mer prekær enn i andre sykehus. Her var de økonomiske utsiktene håpløse også før prisstigningen slo inn.

Den økonomiske risikoen ved den planlagte utbyggingen på Aker og Gaustad er illustrerende. Da styret i Helse sørøst 16. desember i fjor ga endelig klarsignal til prosjektet, som vil innebære nedleggelse av Ullevål sykehus, var det med en antatt prislapp på 45,2 milliarder kroner.

Vi ser allerede nå at prislappen med såkalt «usikkerhetsavsetning» i realiteten vil bli på mer enn 50 milliarder kroner.

For å betale gildet må sykehuset selvfølgelig kutte kraftig i driftsbudsjettene de kommende årene. Nedleggelsen av fødetilbudet på ABC-klinikken er bare et ørlite varsel om hva som er i vente.

Sykehuset planlegger å kutte de årlige driftsbudsjettene med mer enn 1,9 milliarder kroner allerede før de nye sykehusene på Aker og Gaustad står klare. I årene frem til 2040 må driftsbudsjettet kuttes med ytterligere 1,5 milliarder.

ABC-klinikken er i denne sammenheng bare en dråpe i havet.

Hva betyr det for Oslo universitetssykehus?

I sykehustalen pekte helseministeren med rette på behovet for å redusere investeringsnivået. Hun ba helseregionene vurdere «om den økonomiske situasjonen betyr at nye, større investeringer og vedlikehold må utsettes».

Ferdigstillelse av sykehuset i Stavanger er blant prosjektene det spøker for. Men trøsten for Stavanger universitetssykehus er ifølge Kjerkol «at dette er en situasjon de aller fleste står i nå».

Et spørsmål som melder seg, er hva Kjerkols investeringsstopp vil ha å si for Oslo universitetssykehus. Her er økonomien på ingen måte på stell, og sykehuset må basere seg på de oppsparte midlene fra Helse Sørøsts øvrige sykehus for å oppfylle kravet til egenkapital.

I tillegg til å virke sterkt inflasjonsdrivende vil en realisering av Oslo-prosessen legge beslag på betydelige deler av nasjonens helseøkonomiske ressurser med utarmende følger, ikke minst for sørøst-regionens sykehus.

Er det da virkelig slik at de monstrøse planene på Aker og Gaustad – de suverent største av alle investeringene i Helse-Norge – skal skride ufortrødent videre til tross for de dystre økonomiske utsiktene?