Sløseriombudsmannen svarer: Når hvitmalingen svartmales
Aftenpostens kommentator mener jeg gjør meg dum. Her er mitt svar.
«Hvor dum går det an å gjøre seg? Sløseriombudsmannen prøver hardt», skriver kommentator Andreas Slettholm i Aftenposten. Han mener jeg i et intervju med Nettavisen misforstår målet med forskningsprosjektet «NorWhite».
Mens jeg ser på det som et parodisk forsøk på å si at hvitmaling er rasistisk, skriver Slettholm at jeg er urimelig – siden han mener prosjektet ikke på noen måte argumenterer for det.
Hvitmalte overflater og hvit overlegenhet
I stillingsutlysningen for en postdoktorstilling knyttet til dette prosjektet, sier derimot Universitetet i Bergen dette: «Prosjektet undersøker korleis ein norsk innovasjon – industrifremstillingen av det hvite pigmentet titandioksid – ikkje berre førte til eit estetisk ønske om hvite overflater, men også var forbundet med rasistiske haldningar.»
I en annen tekst som presenterer prosjektet, siterer kunsthistoriker Ingrid Halland og kunstner Marte Johnslien litteratur som hevder at rom med hvitmalte vegger, er et «grunnleggende sted for rasetenkning», og at arkitekters ønske om hvitmalte overflater «ryddet vei for kulturell rasisme og hvit overlegenhet». Her er det lov å le.
Slettholm skriver også at det ingen steder i forskningsprosjektet påstås at Norge har skyld i kolonihistorien. Men dette skriver prosjektlederen om på prosjektets nettside. Hun forteller at selv om Norge ikke er en konvensjonell kolonimakt, vil prosjektet vise at landet har spilt en globalt ledende rolle i å «etablere hvit som en overlegen farge».
Noe som igjen visstnok er en viktig del av kolonihistorien.
Ja, det er hudfarge det er snakk om
I førsteamanuensis Ingrid Hallands svar til Nettavisen fokuserer hun mest på at forskningsprosjektet skal grave i industrihistorie fra Titanias gruver. Hvis vi aksepterer det premisset, som Slettholm gjør, kan det virke rart at jeg reagere på prosjektet.
Historien derfra kan sikkert være interessant. Riktignok er det allerede skrevet flere bøker om arbeidet der, og Arkivverket tok for flere år siden hånd om bedriftens arkiv. For å forstå hva prosjektet vil handle om, kan det være nyttig å lese Hallands egen beskrivelse, hvor første setning er: «Whiteness is one of today’s key societal and political concerns.» Og ja, det er naturligvis hudfarge det er snakk om.
Dette er noe av det dummeste staten har brukt penger på
Gutta i Sokndal som trodde de gjorde verden en tjeneste for drøyt 100 år siden ved å fremstille fargestoff som kunne erstatte giftigere blyholdige varianter av hvitmaling, skal nå dras gjennom søla som rasister. Mens aktivister som i dag åpent forteller at de mener en viss hudfarge er et av nåtidens hovedproblemer, de er ... ikke rasister? Som skal sponses med millioner av skattekroner?
Dette paradokset er det tåpelige og komiske med saken. Dette er noe av det dummeste staten har brukt penger på.
Hva skal de egentlig finne ut?
Folk som heier på «kritisk raseteori», vil si at å kritisere hvites hudfarge er noe helt annet enn å kritisere andre hudfarger, at sånt er greit fordi folk med lys hudfarge er privilegerte og ikke sårbare. Jeg tror heller at ideen om at folk skal dømmes basert på hudfarge, er råtten. Uansett hvordan noen vrir og vrenger på det.
Fra dette kritiske raseperspektivet, som knytter makt og skyld til etnisitet, er det heller ikke lang vei til gamle konspirasjonsteorier om jøder.
«NorWhite» er ikke et «smalt kulturprosjekt», som Slettholm omtaler det. Det er et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet. I et forskningsprosjekt har man som mål å finne ut et eller annet, men i beskrivelsen av «NorWhite» kan vi allerede nå lese hva de konkluderer med. Derfor virker det uklart hva de skal bruke de neste seks årene på å finne ut.
