Skjermbruk i skolen er ikke problemet

Elever gjør mye annet på skolen enn å sitte med nesen i skjermen, påpeker innleggsforfatteren.

Som skoleforsker vil jeg hevde at problemet er fritidsbruken, ikke det elevene gjør på PC eller nettbrett i klasserommet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Den 20 år lange debatten om skjermbruk i skolen har igjen blusset opp i mediene. Så feil tok jeg altså, da jeg gikk friskt ut i DN for tre år siden og ytret at «tiden er omme for debatt om skjerm eller papir i skolen». De siste ukene har jeg sett reportasjer om foreldre som nekter at barna skal få nettbrett fra skolen, og lest innlegg fra de som vil ha totalforbud for bruk av mobil.

Flere har lurt på om det finnes en oversikt over hvor mye elevene sitter foran skjermen i klasserommet. Dette har vist seg å være vanskelig å tallfeste, noe jeg selv har erfart fra egen forskning.

Hvem skal vi spørre?

I 2019 oppga over halvparten av elevene på 7. trinn at de bruke færre enn fire timer pr. uke på datamaskin i klasserommet (Monitorundersøkelsene). Noe jeg vil betegne som ganske forsiktig bruk.

Men så har vi jo dilemmaet rundt det å tallfeste skjermbruk. Hvem skal vi spørre? Elevene? Lærerne? Jeg har prøvd begge deler og ser at det er mange mulige feilkilder i estimater. Det vil også være utfordringer ved å samle inn data om pålogging og aktiv bruk fra elevenes datamaskin.

Og aller viktigst: Hva trenger vi disse opplysningene til? Er det fordi vi vil sette en grense for bruk? I så fall hvorfor? Og hvor går grensen?

Restriktiv bruk

Gjennom forskning og erfaring fra skolesektoren kan jeg, i likhet med divisjonsdirektør Trond Ingebretsen, konstatere at elever gjør mye annet på skolen enn å sitte med nesen i skjermen. De yngste barna har dessuten mer restriktiv bruk, og lærere på småtrinnet er bevisst på hvor mye elevene jobber på nettbrettet.

I ungdomsskolen og videregående er PC et arbeidsverktøy som står fremme på pulten, slik det er for studenter og arbeidstagere. Utenomfaglig bruk forekommer, men forskningen viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom økt tilgang til teknologi og utenomfaglig bruk. Norske lærere er faktisk svært fornøyd med mulighetene som følger av at elevene har tilgang til hver sin skjerm på skolen.

Ja, vi bruker mye tid foran skjermen – både gamle og unge. Problemet er fritidsbruken, ikke det elevene gjør på PC eller nettbrett i klasserommet.

Når det gjelder bruk av mobil, vil et forbud kanskje redusere snikbruk i timene og tiden elever bruker på mobilen i friminuttene. Men det løser ikke problemer som digital mobbing, kroppspress eller andre utfordringer unge kan møte som følge av den tiden vi lever i. Slike temaer må håndteres gjennom undervisning og engasjement fra foreldre, storsamfunnet og mediene.