Bygg boliger i Oslomarka!

Norge har nok skog, men bare én hovedstad.

Aldri før har folk med normal inntekt kunnet kjøpe en så liten andel av boligene i hovedstaden. Siden 1996 er lønningene nesten tredoblet. Samtidig har boligprisene i Oslo nesten gått syvgangeren. Uten arv eller hjelp fra foreldre er man sjanseløs på boligmarkedet i Oslo.

Det er mange grunner til at det er dyrt med boliger, men den viktigste er at det bygges for lite. Det er lett å være for flere boliger i teorien. Problemet oppstår når planene blir konkrete og man må ta stilling til hvor og hvordan det skal bygges. Her er det like mange meninger som det er eplehager på Oslo Vest.

Eksisterende utbyggingsplaner baserer seg i stor grad på å bygge tettere. Selv dette er kontroversielt i en by med boligmangel. Siden våren 2022 har det i praksis vært forbudt å bygge i småhusområder i hovedstaden. Nå åpnes muligens denne døren på gløtt igjen, men protestene fra de store hager runger i ørene til alle med ambisjoner om å styre Oslo.

Tre promille

En mulighet er å bygge høyere, men også her er potensialet begrenset. Med gjeldende krav til solforhold og grøntområder vil slike bygninger kreve betydelige arealer. Det er mulig å lempe på disse kravene, men et skyggelagt sentrum med få grøntarealer vil neppe være populært.

Heldigvis finnes det et alternativ som ikke er helt i det blå, men tvert imot i det grønne. Oslomarka har god plass.

Det er ikke noe motsetningsforhold mellom å justere markagrensen og bevare viktige rekreasjonsområder. Totalt utgjør Oslomarka 1700 kvadratkilometer. Om vi bygger en bydel på størrelse med Frogner, minus Bygdøy, vil det kreve under 3 promille av marka. Med så stor plass bør det være en grei sak å unngå populære turområder.

Ved å bygge i en liten andel av marka kan vi løse flere problemer på én gang. Istedenfor å bygge i hager kan flere få hager. Fremfor å bygge trange kvartaler av høyhus kan vi bygge luftige kvartaler i vakker stil. Viktigst av alt er at vi igjen kan gjøre Oslo til en by hvor folk flest har råd til å bo.

Et tankekors

Det finnes selvsagt miljøhensyn som taler imot å bygge i marka. Samtidig er det verdt å nevne at Oslomarka knapt rommer urskog. Nærmere 86 prosent har vært utsatt for flatehugst, og mesteparten regnes som biologifattig skog.

Det er et tankekors at det årlig bygges 4000 til 6000 fritidsboliger, mye i urørt natur, mens vi sier nei til å bygge i industriskog der boligmangelen er størst.

Ethvert nytt boligprosjekt vil uunngåelig ha sine baksider, men alt har sin pris.
Prisen for dagens feilslåtte boligpolitikk betales av foreldre som ufrivillig bruker tid på å pendle istedenfor å være sammen med barna. Den betales av fattige studenter som må bruke stadig mer av trange budsjetter på stadig høyere leie. Og den betales av sykepleiere og politifolk som ikke kan bo i byen de jobber i for å holde frisk og trygg.

Den prisen er for høy. La oss heller bygge i marka.