Debatt

Overfladisk tallbruk i diskrimineringsdebatten

  • Astrid Kunze
    Professor og samfunnsøkonom, Norges Handelshøyskole

Kun én av 185 toppbyråkrater er ikke-vestlig, avdekket Aftenposten. Foto: Torstein Ringnes

Partene i arbeidslivet bør ha interesse av en opplysningsplikt om andelen kvinner og personer med etnisk bakgrunn i toppledelsen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvor rart er det egentlig at «staten styres av hvite», spør Kjetil Rolness på lørdag. Han er ikke overrasket over at kun én av 185 toppbyråkratene er ikke-vestlig.

Dette fordi personer med innvandringsbakgrunn er yngre, har lavere utdanning og mindre arbeidserfaring. Og om 40 år har andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere gjort de samme utdannings- og karrierevalgene som dagens «hvite» nordmenn.

Argumentet om at vi bare må ta tiden til hjelp, så forsvinner eventuelle underrepresentasjonsproblemer, er galt. Dette har kvinner i hele verden og i Norge erfart.

Mister vi en Einstein?

Vi har allerede et lovverk som forbyr diskriminering. Men diskriminering er mer enn det jurister kan synliggjøre i en rettssak. Sett gjennom brillene til en økonom, er det av stor betydning å teste for diskriminering, siden diskriminerende adferd fører til tap både for samfunnet og bedriftene. Hvis kvalifiserte personer med innvandringsbakgrunn blir stengt ute fra rekrutteringsprosesser, betyr dette at kunnskapen ikke blir brukt på den beste måten.

Astrid Kunze, professor og samfunnsøkonom, Norges Handelshøyskole Foto: Helge Skodvin

OECD peker også på at barn med innvandringsbakgrunn i Norge gjør det dårligere på skolen enn barn med norsk bakgrunn. Kanskje vi på denne måten mister en Madam Curie eller en Einstein, eller en veldig flink tømrer eller programmerer?

Fordommer

Diskrimineringen kan ta mange former. Statistisk diskriminering er når man i ansettelsesprosessen ikke kjenner alle kvalifikasjonene, og i stedet bruker hva man vet om gjennomsnittsinnvandreren. Relatert til dette er stereotypiske holdninger: Innvandrere snakker ikke godt nok norsk, vet ikke hva norske verdier er, og så videre. Dermed blir det vanskelig å nå frem i rekrutterings- og ansettelsesprosessen selv om man er godt kvalifisert.

Videre kan det være direkte fordommer. Man kan også ha holdninger man ikke er bevisst. For eksempel, hører man ordet professor eller toppadvokat, vil mange fort tenke på en mann, mens ordet «pleier» blir assosiert med en kvinne.

Forskning viser at diskriminering ofte skjer ved ansettelsesprosessene i yrker med relativ lavt utdannings- og kvalifikasjonsnivå. Få studier eksisterer der fokuset er rettet mot lederrollen eller toppsjiktet i bedriftene, fordi stillingsbeskrivelsen til lederstillingene ofte er lite konkrete eller ikke utlyst.

Ingen grunn til å vente

Utformingen på utlysningsteksten kan også spille en viktig rolle for sammensetningen av søkerne. Ny forskning viser at eldre arbeidssøkere blir diskriminert allerede i annonseteksten når de søker til yrker med lavt eller middels utdannelsesnivå. Dette fordi annonseteksten vektlegger stereotyper som at jobben krever fysisk styrke, eller god teknologisk kunnskap.

Partene i arbeidslivet bør ha interesse av en opplysningsplikt om andelen kvinner og personer med etnisk bakgrunn i toppledelsen, og generelt skape et likestilt arbeidsliv. På den måten er vi med på å sikre de fremtidige jobbene og velferdsstaten. Og det er ingen grunn til å vente 40 år på dette.

  1. Les også

    Staten styres av hvite. Nå tar regjeringen selvkritikk for lite mangfold.

  2. Les også

    Medieskapt diskriminering | Kjetil Rolness

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Diskriminering
  3. Likestilling
  4. Kjetil Rolness

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Hvor rart er det egentlig at «staten styres av hvite»?

  2. KARRIERE

    Staten styres av hvite. Nå tar regjeringen selvkritikk for lite mangfold.

  3. KRONIKK

    Personlige erfaringer fra et hviting-liv

  4. VERDEN

    Er du innvandrer eller fattig, har du dobbelt så stor risiko for å dø av korona

  5. KULTUR

    Er det greit at personer med mørk hud blir stoppet oftere av politiet enn de som er lyse i huden, spør Maryam Iqbal Tahir

  6. ØKONOMI

    Antall utlendinger doblet i toppen på Oslo Børs