Overfladisk tallbruk i diskrimineringsdebatten

Partene i arbeidslivet bør ha interesse av en opplysningsplikt om andelen kvinner og personer med etnisk bakgrunn i toppledelsen.

Hvor rart er det egentlig at «staten styres av hvite», spør Kjetil Rolness på lørdag. Han er ikke overrasket over at kun én av 185 toppbyråkratene er ikke-vestlig.

Dette fordi personer med innvandringsbakgrunn er yngre, har lavere utdanning og mindre arbeidserfaring. Og om 40 år har andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere gjort de samme utdannings- og karrierevalgene som dagens «hvite» nordmenn.

Argumentet om at vi bare må ta tiden til hjelp, så forsvinner eventuelle underrepresentasjonsproblemer, er galt. Dette har kvinner i hele verden og i Norge erfart.

Mister vi en Einstein?

Vi har allerede et lovverk som forbyr diskriminering. Men diskriminering er mer enn det jurister kan synliggjøre i en rettssak. Sett gjennom brillene til en økonom, er det av stor betydning å teste for diskriminering, siden diskriminerende adferd fører til tap både for samfunnet og bedriftene. Hvis kvalifiserte personer med innvandringsbakgrunn blir stengt ute fra rekrutteringsprosesser, betyr dette at kunnskapen ikke blir brukt på den beste måten.

OECD peker også på at barn med innvandringsbakgrunn i Norge gjør det dårligere på skolen enn barn med norsk bakgrunn. Kanskje vi på denne måten mister en Madam Curie eller en Einstein, eller en veldig flink tømrer eller programmerer?

Fordommer

Diskrimineringen kan ta mange former. Statistisk diskriminering er når man i ansettelsesprosessen ikke kjenner alle kvalifikasjonene, og i stedet bruker hva man vet om gjennomsnittsinnvandreren. Relatert til dette er stereotypiske holdninger: Innvandrere snakker ikke godt nok norsk, vet ikke hva norske verdier er, og så videre. Dermed blir det vanskelig å nå frem i rekrutterings- og ansettelsesprosessen selv om man er godt kvalifisert.

Videre kan det være direkte fordommer. Man kan også ha holdninger man ikke er bevisst. For eksempel, hører man ordet professor eller toppadvokat, vil mange fort tenke på en mann, mens ordet «pleier» blir assosiert med en kvinne.

Forskning viser at diskriminering ofte skjer ved ansettelsesprosessene i yrker med relativ lavt utdannings- og kvalifikasjonsnivå. Få studier eksisterer der fokuset er rettet mot lederrollen eller toppsjiktet i bedriftene, fordi stillingsbeskrivelsen til lederstillingene ofte er lite konkrete eller ikke utlyst.

Ingen grunn til å vente

Utformingen på utlysningsteksten kan også spille en viktig rolle for sammensetningen av søkerne. Ny forskning viser at eldre arbeidssøkere blir diskriminert allerede i annonseteksten når de søker til yrker med lavt eller middels utdannelsesnivå. Dette fordi annonseteksten vektlegger stereotyper som at jobben krever fysisk styrke, eller god teknologisk kunnskap.

Partene i arbeidslivet bør ha interesse av en opplysningsplikt om andelen kvinner og personer med etnisk bakgrunn i toppledelsen, og generelt skape et likestilt arbeidsliv. På den måten er vi med på å sikre de fremtidige jobbene og velferdsstaten. Og det er ingen grunn til å vente 40 år på dette.