Porteføljestyring vil gi mer igjen for samferdselskronene
Dette håper jeg et samlet storting kan stille seg bak.
Samferdselssatsingen er uten sidestykke. Siden jeg ledet transportkomiteen i 2009–2013, er bevilgningene til vei doblet og til jernbane nesten tredoblet.
Samtidig har kostnadene eksplodert, og det er ikke alltid de beste løsningene som blir valgt. Jeg tar derfor nå videre det arbeidet min forgjenger Jon Georg Dale (Frp) satte i gang for å sikre mer igjen for pengene, og foreslår nødvendige endringer i ny Nasjonal transportplan som kommer til våren.
- Les også nyhetsssaken: I flere tiår har de ventet på ny riksvei. Nå kan den og flere andre veiprosjekter ryke.
De viktigste utfordringene
Reformer og ny teknologi hjelper oss å bygge mer kostnadseffektivt, men det er ikke nok.
Vi må finne de aller viktigste utfordringene, de må løses på rett måte og i riktig rekkefølge. I dag ser vi at når vi politikere har bestemt oss for et prosjekt, er det vanskelig å få gjort endringer eller legge det bort, selv om det kanskje ikke lenger løser det opprinnelige problemet. Vi må nå prioritere og planlegge på en ny måte.
Jeg liker lignelser: Du foreslår nytt kjøkken, og sier det vil koste 100.000 kroner. Du får ja fra din bedre halvdel – men har du fått et ja som gjelder selv om prisen blir det tredobbelte? Eller leter dere etter andre og billigere løsninger for et bedre kjøkken?
Tidligere transportplaner har inneholdt mange umodne prosjekter – nye kjøkken ble lovet bort, uten at prislappen egentlig var kjent. Dermed spiser prosjekter med store kostnadssprekker opp finansieringen av andre og kanskje bedre prosjekter.
Slik ble tre minutters vei 354 millioner kroner dyrere enn planlagt
Porteføljestyring
I kommende Nasjonal transportplan vil regjeringen foreslå porteføljestyring. Det betyr at konkrete prosjekter ikke tas inn i andre halvdel av planperioden. I siste periode skal vi beskrive hvilke utfordringer vi vil løse og sette av ressurser til, men ikke binde oss til prosjekter som kan gå ut på dato. Fagetatene våre skal jobbe sammen om å finne de beste løsningene og finpusse disse slik at vi løser problemet til en forutsigbar kostnad.
Regjeringens eget veiselskap Nye Veier er mitt beste eksempel på at dette fungerer.
Selskapet avgjør selv i hvilken rekkefølge prosjektene i porteføljen bør bygges. Kommuner og fylker som samarbeider effektivt med Nye Veier om gode løsninger og raske avklaringer, bidrar til at nytten i prosjektene går opp og kostnadene ned. Disse prosjektene rykker opp på listen og bli raskere satt i gang.
Porteføljestyring blir dermed en konkurranse om å få frem de beste løsningene. Nye Veier har hittil økt nytteverdien av sin veiportefølje med 59 milliarder kroner (kostnadene er ned 25 milliarder og nytten opp 34 milliarder).
Økt lønnsomhet i porteføljen gir handlingsrom for å løse de viktigste transportutfordringene, samtidig som vi sikrer trafikksikkerhet, klima og miljø. Porteføljestyring gir også etatene og selskapene våre tillit og større ansvar. Politikere kan da detaljstyre mindre, men samtidig får vi forutsigbarhet og mer igjen for samferdselskronene.
Dette håper jeg et samlet storting kan stille seg bak.
Husker du? Hareides sønn var nær ved å bli trafikkoffer. Kona vil at den nye samferdselsministeren skal endre trafikkreglene.
Satsingen fortsetter
Vi bygger nå ut de største samferdselsprosjektene i nyere norsk historie. Det stiller store krav til hvordan vi forvalter fellesskapets midler. Ikke alt som ligger i dagens svært ambisiøse transportplan, vil være mulig å gjennomføre som ønsket.
Mange vil bli skuffet over at enkelte prosjekter ikke blir realisert slik det er forventet.
Bevilgningene til vei og bane har økt voldsomt, men kostnadene har økt kraftig både på planlagte og igangsatte prosjekt. Fremover må vi få mer igjen for pengene – enten det dreier seg om offentlige bevilgninger eller det du og jeg betaler for bruk av vei, bane og kollektiv.
